Vi som vokste opp i forrige århundre

kisha · 13-11-06, 17:37

Vokste du opp i 50 – 60 – 70 årene?

Hvordan har du greid å overleve?

Bilene hadde ingen sikkerhets-seler, nakkepute og heller ingen Airbags.

I baksetet kunne man ha det gøy uten å tenke på at noe var farlig.
Bruksanvisningen på lekene våre var i det minste malt maling som inneholdt bly eller inneholdt andre giftige lakktyper.

Det fantes ingen barrnesikring på stikk-kontakter, bildører, medisinflasker eller andre kjemiske rengjøringsmidler.

Man kunne sykle uten hjelm.

Man kunne drikke fra en hageslange eller en brønn, ikke mineralvann fra sterile flasker.

Vi bygget ola-biler av tomkasser, og de som var så heldinge at de bodde i nærheten av en bratt bakke, kunne forsøke å sette fartsrekord nedover, forutsatt at ikke remmene på ”kjøretøyet” vårt røyk før vi var kommet halvveis ned.
Etter et par uhell var også dette problemet løst.

Vi kunne leke ute, på betingelse av at vi kom hjem når det ble mørkt.

Mobiltelefoner fantes ikke, men foreldrene visste hvem vi holdt oss sammen med om kveldene.

Vi hadde skrubbsår og brakk armer og bein, og fikk utslåtte tenner. Men ingen ble noengang anklaget av den grunn. Vi påtok oss selv skylden når uhellet skjedde.

Vi kunne spise sukkertøy og kaker, og loffskiver med sirup. Drikke brus med ekte sukker. Men vi hadde aldri noen sunnhetsproblemer fordi vi alltid var ute og lekte og holdt oss i aktivitet.

Vi kunne dele en flaske brus på fire, og drakk alle av samme flaske uten at noen av oss døde av den grunn.

Vi hadde ingen Playstations, Nitendi 64, Xbox, videospill , videorecorder, dolby surround, mobiltelefon, computer, chatrom på internett. Men vi hadde mange kamerater.

Vi besøkte våre lekekamerater, og gikk til fots eller syklet til dem selv om de bodde flere km unna oss, og banket på hjemme hos dem kun for å få dem med ut å leke.

Ute, ja! Ute med lek og moro og alt som vi kunne finne på. Og uten at noen passet oss, Hvordan var dette mulig?

Vi sparket fortball der hvor vi fant en åpen slette. Og var det en av oss som måtte vente til det var hans tur til å bli med, så fikk han ingen psykiske traumatiske opplevelser av den grunn, og det var heller ingen katastrofe for den det gjeldt at han måtte vente litt.

Et par elever var kanskje ikke like flinke som resten av klassen, og det handte at de måtte sitte igjen. Men ingen ble sendt til psykolog av den grunn.

Ingen hadde problemer med å konsentrere seg eller var hyperaktiv. Dette var ord som ikke engang lærerne våre kjente til.

Vi hadde frihet, vi hadde motgang – og medgang. Var selvstendige…. Og lærte dermed å ta ansvar for oss selv.

Det stor spørsmålet er; Hvordan har vi klart å overleve?
Og framfor alt – hvordan fikk vi utviklet vår personlighet?

13-11-06, 17:37	#1
kisha Tar en fot av gangen Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Havørnbyen Innlegg: 7.983	Vi som vokste opp i forrige århundre Vokste du opp i 50 – 60 – 70 årene? Hvordan har du greid å overleve? Bilene hadde ingen sikkerhets-seler, nakkepute og heller ingen Airbags. I baksetet kunne man ha det gøy uten å tenke på at noe var farlig. Bruksanvisningen på lekene våre var i det minste malt maling som inneholdt bly eller inneholdt andre giftige lakktyper. Det fantes ingen barrnesikring på stikk-kontakter, bildører, medisinflasker eller andre kjemiske rengjøringsmidler. Man kunne sykle uten hjelm. Man kunne drikke fra en hageslange eller en brønn, ikke mineralvann fra sterile flasker. Vi bygget ola-biler av tomkasser, og de som var så heldinge at de bodde i nærheten av en bratt bakke, kunne forsøke å sette fartsrekord nedover, forutsatt at ikke remmene på ”kjøretøyet” vårt røyk før vi var kommet halvveis ned. Etter et par uhell var også dette problemet løst. Vi kunne leke ute, på betingelse av at vi kom hjem når det ble mørkt. Mobiltelefoner fantes ikke, men foreldrene visste hvem vi holdt oss sammen med om kveldene. Vi hadde skrubbsår og brakk armer og bein, og fikk utslåtte tenner. Men ingen ble noengang anklaget av den grunn. Vi påtok oss selv skylden når uhellet skjedde. Vi kunne spise sukkertøy og kaker, og loffskiver med sirup. Drikke brus med ekte sukker. Men vi hadde aldri noen sunnhetsproblemer fordi vi alltid var ute og lekte og holdt oss i aktivitet. Vi kunne dele en flaske brus på fire, og drakk alle av samme flaske uten at noen av oss døde av den grunn. Vi hadde ingen Playstations, Nitendi 64, Xbox, videospill , videorecorder, dolby surround, mobiltelefon, computer, chatrom på internett. Men vi hadde mange kamerater. Vi besøkte våre lekekamerater, og gikk til fots eller syklet til dem selv om de bodde flere km unna oss, og banket på hjemme hos dem kun for å få dem med ut å leke. Ute, ja! Ute med lek og moro og alt som vi kunne finne på. Og uten at noen passet oss, Hvordan var dette mulig? Vi sparket fortball der hvor vi fant en åpen slette. Og var det en av oss som måtte vente til det var hans tur til å bli med, så fikk han ingen psykiske traumatiske opplevelser av den grunn, og det var heller ingen katastrofe for den det gjeldt at han måtte vente litt. Et par elever var kanskje ikke like flinke som resten av klassen, og det handte at de måtte sitte igjen. Men ingen ble sendt til psykolog av den grunn. Ingen hadde problemer med å konsentrere seg eller var hyperaktiv. Dette var ord som ikke engang lærerne våre kjente til. Vi hadde frihet, vi hadde motgang – og medgang. Var selvstendige…. Og lærte dermed å ta ansvar for oss selv. Det stor spørsmålet er; Hvordan har vi klart å overleve? Og framfor alt – hvordan fikk vi utviklet vår personlighet? __________________ Tenk positivt.