Lære å snakke fritt for forsamling?

[Floksa]

Litt pussig overskrift og jeg er ikke helt sikker på hva jeg lurer på heller

Men noen mennesker er svært flinke til å snakke fritt foran en forsamling.
Andre er flinke, men tydelig bundet av manus. Og andre igjen er ikke særlig flinke i det hele tatt. Da tenker jeg på alt fra lederen i FAU til stortingspolitikere.

Er dette noe man enten har eller ikke har?
Jeg antar man kan trene og bli bedre, men hvor mye er personlighet og hvor mye er erfaring?
Jeg er en middelmådig til dårlig innleder. Både med og uten manus.
Siden jeg får en del slike oppdrag og også skriver en del kronikker så advarer jeg som regel på forhånd om at jeg ikke er noen dyktig innleder.
Men jeg vil gjerne lære meg å mestre det, om ikke annet så bli noe bedre da.

Jeg er ikke egentlig nervøs heller, men får litt hjernefrys lell.
Tips til podkasts, YouTube filmer (TED-talks?) eller bøker?

[Zulu]

Det er sikkert noe avhengig av personlighet, men det aller viktigste er mengdetrening og forberedelse. Hvis man er utrent og/eller nervøs er det lurt å øve, øve, øve. Sørg for at du kan stoffet godt sånn generelt og pugg gode formuleringer og overganger, særlig i begynnelsen av innlegget. Og snakk høyt når du øver. Det behøver ikke være andre der, men det er noe annet å snakke ut i lufta enn å øve inni seg. Etter hvert som du blir mer rutinert, vil du kunne snakke mer fritt og ubundet og du vil trenge mindre forberedelse, typisk bare tenke gjennom hovedpoenger og rekkefølge.

[frukt]

Han her er flink synes jeg.
https://www.instagram.com/davidjpphi...J4Z3UyaDNwNzlw

[Pelen]

Som du skriver så er dette noe man kan trene opp, mye. Noen har det selvsagt mer enn andre.

Det første jeg syns at du skal gjøre er å slutte å si noe om at du ikke er dyktig. Dels for at du faktisk hører selv hva du sier og at du dermed "trykker ned" deg selv. I tillegg så syns jeg at det er unødvendig info/ting jeg ikke vil høre som lytter. Jeg hører at du trykker ned deg selv. Det gir meg et bilde av deg som jeg ikke er sikker på at jeg ønsket å få. (Dårlig forklart, jeg håper at du skjønner poenget). Du gjør så godt du kan, og det er trolig mer enn godt nok.

Det letteste er jo å snakke om noe man kan. Kan du øve deg litt foran speil eller kamera når du er alene?

Det finnes sikkert en masse hjelp å få, men jeg har ikke noen tips der, uten å google litt.

Jeg var engasjert for at en avdeling hos oss (ikke min, men en produktavdeling) skulle bli litt bedre på å markedsføre seg internt. De hadde planlagt en aktivitet for alle ansatte og jeg ble innlånt sammen med en fra marketing på en Dry-run og det var veldig hyggelig å få være med å gjør dem bedre i fremføringen. De fleste av dem var relativt drevne, men det var noe som de alle kunne gjøre bedre. Ikke si "æææ", ha litt lenger pauser mellom ting, snakke saktere, bruke enklere ord osv utover det mer faglige.

[Timar]

For å bli trygg i rollen så er det mest mengdetrening som hjelper. I tillegg er det lurt å kunne litt om retorikk og kommunikasjon, slik at du klarer å strukturere budskapet ditt og gjøre det enkelt for mottakerne å oppfatte.
Noen har naturlig høy selvtillit og prater gjerne, men det trenger overhodet ikke å bety at de er gode på å presentere. Det kan bli for mye prat og for lite innhold og struktur.

Selv har jeg hatt presentasjonsangst siden videregående. Det er nok mange grunner til det, men en av dem er at vi der lærte om alt man skulle og ikke skulle gjøre når man presenterer. For min personlighet så er det helt feil å skulle være hyperentusiastisk og morsom for å fenge publikum. Og siden jeg visste at det kom jeg aldri til å klare, og dermed ville bli en sånn dott som bare kjedet publikum, så lot jeg visst bare være å presentere ting. Det er helt utrolig hvor lenge man kan klare seg i arbeidslivet uten å stikke hodet frem!

Men, jeg ville jo ikke ha det sånn, og de siste årene har jeg tatt flere kurs for å hjelpe meg til å bøte på utfordringene. Både kurs for å håndtere selve angsten, og kurs i retorikk som har hjulpet meg til å planlegge budskapet jeg vil ha fram.

Hvis jeg skal holde viktige presentasjoner, eller presentere for mange, så øver jeg mye i forkant. Ikke på alt innholdet, for det kan jeg, men på hvordan jeg skal ordlegge meg. Spesielt trenger jeg å ha de første setningene klart for meg. Kommer jeg i gang, så blir jeg fort varmt i trøya og da går det mer av seg selv. Det er ikke nødvendigvis sånn at jeg bruker de innøvde frasene heller, men da har jeg dem å falle tilbake på hvis ting stokker seg.

For at øvingen skal ha ordentlig effekt så må jeg snakke høyt. Og jeg må gjøre det flere ganger, til jeg får flyt i fortellingen. Det betyr også at jeg må stå i ubehaget det er å øve til noe jeg gruer meg til, men jeg tror det også bidrar til å ta litt brodden av angsten når jeg skal i ilden. Og så merker jeg at å holde samme presentasjon mange ganger eller å generelt måtte snakke ofte, gjør at jeg blir mindre stresset. Blir det for lenge siden forrige gang, så bygger stresset seg opp igjen. Det var røft å komme tilbake etter pandemien.

Jeg sparer også mentalt på tilbakemeldinger etter presentasjoner jeg har holdt. Folk har jo ikke fått med seg at jeg snubla litt i noen ord eller glemte noe. De er interessert i å høre det jeg har å si. Jeg har til og med fått høre at jeg er morsom. Tenk det!

Så mine tips:
* Gjøre det så ofte du får muligheten
* Ha en storyline klart for deg, slik at du sikrer at budskapet kommer tydelig fram
* Tenke at "ær'e så nøye da?"

[Tjorven]

Dette er av de tingene jeg får tilbakemelding på at jeg er god på i jobben min. Jeg liker å holde innlegg og jeg kjenner at jeg får publikum med meg.

Jeg eier ikke sceneskrekk. Dette mener jeg at kanskje kan ha sin bakgrunn i at jeg sang i kor som barn. Jeg var flink til å synge og fikk mange soloer. Og når 8-åringer synger solo, så får de enorme mengder med positive tilbakemeldinger. Så jeg forbinder det å stå der alene som noe positivt.

MEN; jeg stiller også veldig godt forberedt. Jeg kan det jeg skal snakke om skikkelig godt, og jeg har "bygd opp en historie". Slik at det jeg forteller bygger på hverandre ettersom innlegget skrider frem. Det bruker jeg mye tanker på å få til riktig i forkant. Jeg bestreber meg hardt på å ikke bli mer detaljert enn det som er strengt nødvendig, og samtidig forsøker jeg å ikke tro at tilhørerne kan altfor mye om det jeg snakker om. (Selv faller jeg veldig lett av hvis det brukes ord og uttrykk jeg ikke forstår når jeg hører på andre.) Dette innebærer også at jeg forsøker å holde språket mitt enkelt - faktisk litt i overkant hverdagslig tone (selv når jeg presenterer for ministre; og det gjør jeg av og til).

Og jeg tror at nøkkelen ligger i å øve - mye. Så det å være godt forberedt og ha øvd skikkelig er helt essensielt.

Jeg presenterer ofte med en power point i bakgrunnen. Der har jeg bare illustrasjoner og noen få stikkord - for ellers blir jeg stående å lese rett fra presentasjonen eller manus. Det blir aldri bra.

[Lavender]

Du har fått mange gode råd. Jeg prøver så godt jeg kan å kun presentere det jeg jobber med og har laget selv. Har talekort med stikkord, men prøver å ikke bruke de. Det er bare jeg som vet hva som står uansett, så om jeg endrer på rekkefølgen eller endrer noe etter hva som er sagt tidligere, så har det ingenting å si. Og et glass vann foran meg.

[Maverick]

Noen har bedre tilrettelagt personlighet for dette enn andre, men på samme måte som det er mulig for en ekstrovert impulsstyrt person å bli bedre på excelarbeid og rutiner ved å øve, kan de med mindre naturtalent for å sjarmere forsamlinger fra podiet bli bedre ved å øve.

Internett er stappfullt av youtubevideoer og tips for dette, og fellesnevneren er at det ikke er noen magiske triks annet enn å ha god kontroll på det man skal snakke om for å kunne være frigjort fra manus, ha blikkontakt med forsamlingen, være oppmerksom på kroppsholdning, pust og stemmebruk og øve så mye som mulig. Og senke tempoet.

Det er brutalt, men svært nyttig, å filme mens man øver for å kunne evaluere bedre.

Jeg har en hel del slike opptredener, og slenger gjerne inn en og annen tørr morsomhet her og der. (De gangene det har vært type panelsamtaler og slikt så våkner det selvfølgelig en viss konkurranselyst på å skulle være den som klarer å engasjere publikummet mest, for eksempel. )

[-ea-]

Øve, øve, øve.

Jeg har vært nødt til å snakke offentlig pga et frivillig verv jeg har hatt i mange år, og i starten var jeg dritnervøs og fikk andre til å gjøre det. Men jeg ville jo snakke sjøl! Så jeg har etterhvert holdt appeller i all offentlig midt i byen, holdt tale ved utdeling av priser og blant fylkesmann og ordfører, - og all denne øvingen gjorde at jeg var komfortabel med å holde tale i min mors minnestund. Og det hadde jeg ikke trodd få år før.

Ingenting er så kjedelig som en lang, kjedelig tale. Så jeg har holdt det kort.
Ta pauser hvis noe skjer underveis, f.eks. hvis folk klapper eller ler (det har faktisk skjedd ), eller redningshelikopter flyr rett over, eller ambulansen uler forbi. Kort pause til bråket er over, og så fortsette der du slapp.

Noen ganger har jeg bare hatt stikkord, men da er det stoff jeg er engasjert i. Og så er det fint (tror jeg) hvis man kan refere til noe forrige taler sa.

Forresten har jeg prøvd å være den første til å holde appell, sånn at ikke alle de før meg har tatt alle poengene.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Dette innebærer også at jeg forsøker å holde språket mitt enkelt - faktisk litt i overkant hverdagslig tone (selv når jeg presenterer for ministre; og det gjør jeg av og til).

Hehe, presentasjoner for statsråder er gjerne de aller enkleste. De har som regel ikke særlig dyp fagekspertise og er ofte glad i den tabloide formen.

[Maverick]

Jeg lærte fort at e-poster til politisk ledelse aldri bør være lenger enn at den kan leses uten å scrolle, med problem, argument og løsningsforslag i max tre setninger i kulepunktformat.

[Floksa]

Tusen takk for mange gode tips.
Høres ut som mengdetrening er greia ja.
Jeg kjenner som regel stoffet jeg skal snakke som svært godt, og har ingen grunn til å være nervøs.
Men det baller seg til allikevel.
Å øve høyt, alene er jo et veldig godt tips!

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Som du skriver så er dette noe man kan trene opp, mye. Noen har det selvsagt mer enn andre.

Det første jeg syns at du skal gjøre er å slutte å si noe om at du ikke er dyktig. Dels for at du faktisk hører selv hva du sier og at du dermed "trykker ned" deg selv. I tillegg så syns jeg at det er unødvendig info/ting jeg ikke vil høre som lytter. Jeg hører at du trykker ned deg selv. Det gir meg et bilde av deg som jeg ikke er sikker på at jeg ønsket å få.

Haha, nei helt enig med deg. Jeg sier ikke fra til publikum, det ville blitt veldig rart. Men til arrangøren.

[Strå]

Det er virkelig mange bra råd du har fått. De første gangene jeg skulle prate foran andre så trente eller øvde jeg foran Mutter'n. Hun var veldig dyktig både på å snakke foran en forsamling og på å si fra om hva som fungerte bra og eventuelle unoter jeg burde øve meg på å slutte med. Kjenner du noen som kan være treningspublikum så hjelper det.

[sindrome]

Jeg synes at Antje Bomann-Larsen har mye bra å komme med rundt presentasjoner og hvordan bli bedre på formidling. Du finner henne på LinkedIn. Hun holder også kurs