Deltar du i samfunnsdebatt i sosiale medier?

[Pebbles]

Jeg har vært både politisk- og samfunnsengasjert siden tenårene og er vokst opp i et hjem hvor samfunnsaktuelle ting alltid er på agendaen. Det er jeg så glad for. Og jeg synes verken egne eller andres politiske- eller livsynsmessige tilhørighet eller perspektiv er privat og "noe man ikke snakker om i hyggelig selskap". Engasjement er noe av det viktigste jeg vet.

Så over til det jeg lurer på - hva er ditt syn på samfunnsdebatt på FB? For min del, er å bidra i samfunnsdebatten et av de mest meningsfulle og givende tingene jeg kan bruke sosiale medier til. Sammen med bilder av andres barn, hysterisk morsomme videoklipp og andres underfundigheter, gir det tid tilbrakt der en god blanding av underholdningsverdi og utvikling av egen kunnskap og refleksjon.

Men jeg obeserverer at det er få som hiver seg ut i debatt. Og det er relativt få som lenker til noe som noen kan finne på å være uenig i. Selv har jeg stort utbytte av å lese det andre legger ut, og det er en ypperlig måte å tilegne seg masse informasjon og stoff til ettertanke - jeg har venner med ulik politisk tilhørighet og jeg får innspill fra flere kanter. Men jeg kan telle på kanskje to hender de av FB-vennene mine som deltar aktivt i samfunnsdebatten på denne måten. Og jeg blir trist av at det skal være noe en skygger unna. Jeg har lest andre her inne tidligere si at de blir slitne av andres samfunnsengasjement på FB. Selv blir jeg sliten av fravær av samfunnsengasjement. (Og jeg skynder meg å tilføye at bombardering av lenker og sterke meninger ikke er poenget her - mer en nå og da , og "se, hva jeg kom over her!"-greie.)

Jeg er nysgjerrig på hva dere andre tenker rundt dette.

[Lisa]

Godt innlegg. Jeg er samfunnsengasjert både gjennom jobben jeg gjør og frivillig arbeid. Dessverre orker jeg ikke delta i debatten i sosiale medier lenger, omfanget av ren skjær ondskap og menneskeforakt har for lengst nådd bunnen. Jeg føler totalt avmakt (avmakt??) av mangelen på saklig konstruktiv debatt.

[Tallulah]

Jeg er dessverre der Lisa er. Jeg står relativt nær et par aktive samfunnsdebattanter og jrg har rett og slett ikke styrke til å håndtere det de må finne seg i.

[nolo]

Sjelden, men det hender, og jeg har lyst til å skjerpe meg, for jeg blir veldig nedstemt og sint og redd over den hatretorikken som florerer ang flyktningekatastrofen. Jeg skammer meg over at vi har en innvarndrings- og inkluderingsminister som gjør det legitimt å være seg selv nok.

Jeg tenker jeg begynner med noen av de dårlig skjulte muslimfiendlige innleggene fra noen av fb-bekjentskapene mine. Og jeg skal begynne i dag.

[Odelia]

Det hender så absolutt, og jeg er en slik som poster lenker til artikler om de tingene jeg er mest engasjert i flere ganger i uka, om ikke akkurat hver dag. Jeg kan også debattere på andres utsagn/lenker om jeg syns det blir for unyansert eller om jeg har noen synspunkter jeg ønsker å formidle eller i det hele tatt føler at jeg har noe jeg kan bidra med. Men så er det slik at jeg ikke føler jeg har hodet med meg for tia (lest: de siste årene), og sliter med å ordlegge meg konsist og nyansert og det blir gjerne aldeles ikke slik jeg hadde tenkt så veldig ofte gir jeg opp etter flere forsøk med å forfatte noe fordi jeg tenker at en dårlig kommentar fra min side kan være mer ødeleggende enn det vil gagne saken så da er det best å la være.

Nå har jeg i hovedsak veldig oppegående og reflekterte folk i vennelista mi på FB så det er sjelden jeg ser at de lenker til saker som gjør meg opprørt, men det hender med et par. Så lenge det kommer frem at folk har veloverveide standpunkt blir jeg ikke så opprørt om jeg er aldri så uenig med dem enn når det er snakk om oppgulp av andres standpunkt "bare fordi" uten at de egentlig har satt seg inn i saken eller reflektert noe videre over det. Det er nok spesielt i sistnevnte saker jeg kan komme til å kommentere rett og slett fordi jeg syns det er dumt om folk skal ha såpass diskriminerende standpunkt om jeg mistenker at de ikke har fått satt seg skikkelig inn i saker (og så finnes det jo selvsagt alltid en mulighet for at de faktisk har satt seg inn i saken og fortsatt har disse meningene eller at jeg på ingen måte sitter på fasiten, men det er jo det som er hensikten med å debattere at man da har muligheten til å kalibrere seg litt). Når det gjelder de sakene hvor jeg er uenig, men ser hva de andre legger til grunn for sine synspunkter og hva de har reflektert seg frem til er det vanskeligere å debattere utforskende uten at det kan bli oppfattet som ypping, for det ønsker jeg jo ikke. Men jeg er en veldig nysgjerrig type som gjerne vil vite ALT om hvorfor andre tenker sånn og slik, og hvorfor de har kommet frem til det de tenker er det mest riktige - i tilfelle det er noe jeg ikke har tenkt over selv eller det kan ha betydning for min egen vurdering, men jeg er redd det kan virke såpass intenst at det kan bli misforstått og oppleves som kritikk. Nå kjenner jeg de fleste i vennelista mi på FB såpass godt at jeg regner med de vet hvordan jeg er som person og at det aldri er vondt ment om jeg spør og graver eller virker kritisk/stiller meg spørrende til det de ytrer, men det er jo alltid en viss fare for at man blir misoppfattet som debattant i skriftlig form så det gjør det hele litt mer touchy.

Dette ble skikkelig utydelig, men det jeg prøver å si er at jeg i hovedsak lar være fordi jeg ikke føler jeg kan bidra med noe vettugt de dagene jeg føler at hodet henger langt etter (p.g.a. for lite søvn), for jeg er såpass avslappet og "fjasete" på sosiale medier at jeg prioriterer å bruke den resterende hjernekapasiteten på jobb, mens dager hvor jeg føler at jeg har hodet med meg kan jeg fint komme på å kommentere.

[Maverick]

Ja, litt i bølger, men mer og mer. Jeg synes det er viktig å "ikke tåle så inderlig vel", og selv om jeg ikke gjør noen stor innsats, gjør jeg i det minste noe.

[Note]

Jeg engasjerer meg mindre og mindre, faktisk. Jeg har alltid vært aktiv, har noen år i politikken bak meg og føler at det er nok. Dessuten merker jeg at tålmodigheten har blitt kortere og kortere og da blir bidragene mine tilsvarende dårlige. Jeg blir rett og slett for sint.

[Marla Singer]

Jeg er ikke veldig aktiv selv, men linker til artikler og sånt som jeg synes er spesielt gode, interessante eller morsomme. Jeg burde bli flinkere til å kommentere det jeg legger ut selv også, av og til har jeg ikke tid eller ork til annet enn å legge ut en link, og jeg synes selv det er veldig mye mer interessant hvis den som legger det ut også mener noe selv. Men jeg er veldig glad for de jeg har på f.eks. FB som er engasjerte, og bruker gjerne sosiale medier for å bli oppdatert og lese om interessante ting. (Twitter måtte jeg faktisk slette, for det ble rett og slett overload av interessant informasjon. )

[007]

Nei, jeg deltar ikke. Jeg verken orker eller gidder.

Det er begrenset hvor mye tid jeg bruker på sosiale medier, og om jeg først hiver meg inn i en debatt vil jeg gjerne følge den opp. Noe jeg sjelden har tid til å prioritere.

[Pebbles]

For min del er det ikke i så stor grad debatter - mest at jeg lenker til artikler jeg finner interessante, gjerne med en kort kommentar om hva jeg mener eller bare et sitat fra selve teksten (mange orker ikke å klikke seg inn på lenker, spesielt ikke hvis de ikke får litt info om hva det handler om).

Jeg er glad for at jeg har flere venner som gjør det samme, for jeg har kommet over mye interessant på den måten.

[Tallulah]

Ja, lenker til artikler og skriver meningen min gjør jeg. Jeg trodde ikke det var det man mente med å delta i debatter i sosiale medier.

[Maverick]

Jeg skjønte heller ikke at det hovedsakelig var snakk om artikkellenker etc på egen profil. Vet ikke om det definerer under min oppfatning av begrepet "samfunnsdebatt", egentlig.

[Teflona]

Av og til på Twitter, om skolepolitikk og annet jeg interesserer meg for. Engasjerte meg litt for mye en periode, først om Gazakrigen og deretter rundt arbeidsavtalen for lærerne. Du må tåle mye dritt, rett og slett, selv på Twitter som er "akademikernes tumleplass". På FB lenker jeg kun til artikler jeg mener alle burde lese og være enig i. Hender jeg kommenterer andres idiotkommentarer, men har kvittet meg med de som skitner til feeden med altfor mye koko-blått.

[Candy Darling]

Nei, ikke nå lenger. Jeg synes twitter egner seg best for denslags, og jeg er ikke aktiv der lenger.

Jeg må innrømme at jeg ofte synes politiske poster på FB er litt slitsomt, uavhengig av om det er folk jeg er enig med eller ikke. Det er noe annet hvis det er en helt reell call-to-action, eller at man forteller at man har vært og gjort noe aktivt for det ene eller andre, men når det kommer mange sånne "fysj på dere, folkens, vi må alle skjerpe oss" om ulike saker, så tenker jeg at man skulle brukt engasjementet sitt på mer fruktbare måter enn å rope ut i ekkokammeret. Folk som deler mye ren partipolitiske saker blir som oftest hidet, i hvert fall i valgkampen.

[LaBanga]

Jeg ble lokalpolitiker etter høstens valg og i løpet av valgkampen og etterpå så har Facebookprofilen min blitt mer "offentlig" og mye mindre privat. Og jeg deler ganske mye politikk. Jeg prøver å fokusere mest på saker jeg selv jobber med, lokalpolitikk. Da er det nyttig for meg å få innspill fra venner og andre som måtte få med seg innlegg jeg legger ut offentlig. Men jeg merker at det innimellom er litt "skummelt" å dele artikler som går på flyktningekrisen nå. Jeg gjør det innimellom, men jeg hiver meg ikke inn i lange diskusjoner med folk som er uenig med meg i disse sakene. Det er muligens litt feigt, men noen av de mest kverulerende vennene mine (som uten unntak er menn), så er jeg veldig nøye med hva slags diskusjoner jeg orker å kverulere i, hvertfall om jeg ikke føler jeg må.

Jeg merker jo at de mest kverulerende mannfolka har blitt enda mer "på" meg etter at jeg ble politiker. Men foreløpig har jeg klart å holde meg rolig. Ofte sier kommentarene deres mye mer om dem selv. Men dersom de blir ufine mot meg eller noen av mine andre venner som de diskuterer med på min vegg, så nøler jeg ikke med å si ifra, og blokkerer gjerne dersom de ikke forstår det. Men til nå så har de faktisk roet seg når jeg har sagt i fra.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Ja, lenker til artikler og skriver meningen min gjør jeg. Jeg trodde ikke det var det man mente med å delta i debatter i sosiale medier.

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg skjønte heller ikke at det hovedsakelig var snakk om artikkellenker etc på egen profil. Vet ikke om det definerer under min oppfatning av begrepet "samfunnsdebatt", egentlig.

Det var sikkert ulurt å ikke være mer konkret - men så kom nå presiseringen til slutt.

Jeg opplever at selv det å dele artikler evt klikke "liker" på artikler andre deler er noe mange har høy terskel for å gjøre. Det synes jeg er synd. Jeg diskuterer også - men jeg deler artikler hyppigere enn jeg diskuterer i egne leler andres kommentarfelt.

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Ja, litt i bølger, men mer og mer. Jeg synes det er viktig å "ikke tåle så inderlig vel", og selv om jeg ikke gjør noen stor innsats, gjør jeg i det minste noe.

Jeg er litt her. Det går selvsagt opp og ned alt etter formen. Særlig ofte svarer jeg på båssetting og jeg tar også tak i stråmannsargumentasjon. Mine FB-venner består av likelige deler slekt, venner, hyttenaboer, fagkollegaer og folk fra mitt tidligere politiske liv. Enkelte deler av hyttenaboene og slekta kan slite på tålmodigheten. Politisk kjente har jeg fra alle partier, de er som regel saklige selv om jeg kan være uenig.

[Cuyahoga]

Facebook bruker jeg til tant og fjas og selvskryt. :ærlig:

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Facebook bruker jeg til tant og fjas og selvskryt. :ærlig:

Bare tant og fjas her.

[Carpe Diem]

Ja, det gjør jeg. Men ikke i så stor grad på fb lengre. Jeg blir så sur og får lyst til å renske bort halve vennelisten min når jeg f eks får få likes på ting jeg mener burde engasjere alle