Å møte skandinaver på tur - er det så ille?
I kantinepraten i dag kom vi inn på ferier og reisemål og sånn, og da kom den sedvanlige "Jeg vet ikke om jeg vil reise dit - det er så mange nordmenn der!" Hvorfor er det et mål å ikke treffe nordmenn på tur, egentlig? Vi nordmenn er jo et farende folkeferd, og jeg tror jeg har møtt nordmenn nesten overalt i verden jeg har vært, selv om det har vært i ulike mengder.
Jeg må innrømme at jeg har vært litt sånn selv - jeg syntes det var teit at kelneren på Kypros snakket svorsk til meg, men når jeg fikk tenkt meg om så er det vel faktisk en riktig hyggelig og høflig gest å lære seg litt av språket til alle som kommer på besøk?
Og jeg snakker til nordmenn jeg møter i utlandet, enten det er på Kanariøyene, i Danmark eller i New Orleans. Er jeg en sånn mange av dere ikke vil treffe på tur, kanskje? Jeg går aldri med caps i norske farger med vikinghorn, hvis det hjelper. Ikke drikker jeg meg kanonsnydens heller.
__________________
I myself have never been able to find out precisely what feminism is: I only know that people call me a feminist whenever I express sentiments that differentiate me from a doormat or a prostitute. Rebecca West
|