Beatles - er det egentlig noe å diskutere? (OBS! Spoilere-ish)

[Tallulah]

Jeg så Beatles i helgen, i et superglissent Colosseum. Jeg har jo lest kritikkene, og har fulgt filmprosessen hvor regissørene trakk seg, og en danske ble hentet inn for å gjøre ferdig filmen. Jeg husker også at de castet flere versjoner av gjengen, en barnegruppe, og en ungdomsgruppe.

Jeg leste boken som 11-åring, og husket ikke veldig mye. Jeg vurderte å lese den på nytt før filmen, men bestemte meg for at den skulle få stå for seg selv, slik at jeg ikke sammeliknet de for mye opp mot hverandre.

Velvel. Jeg syns det var en simpel, og ganske kjedelig film. Det slo meg at jeg allerede som 11-åring så at boka hadde mange flere lag enn den ytre historien. Jeg syns også boka er mørkere og sårere enn det filmen er. En del av hendelsene i filmen syns jeg å huske at er et slags frampek på Kims psyke, men det kommer overhodet ikke frem. Den fremstår som en enkel, ganske kjedelig "what happened last summer"-type film. Når jeg tenker på slik jeg oppfattet Kim så tenker jeg på Anders Danielsen Lie sin rolle i Oslo, 31. august.

Det har jo også vært skriverier om at skuespillerne har jobbet med språkpedagoger for å få et tidsriktig språk. Jeg syns ikke det fungerer, og de snakker teatralsk, omtrent som om filmen var innspilt på sekstitallet. Det eneste som funka og som framsto som ekte var "The Snowflakes", portrettert av det supre Bergensbandet Hvitmalt gjerde.

Filmen mangler kjærligheten til Oslo, perioden og til og med til Beatles som jeg husker boka har. Den mangler dybde, driv og rett og slett en interessant historie.

Om ikke annet fikk jeg lyst til å lese boka igjen.

[Teofelia]

Jeg tror jeg heller leser boka om igjen.

[Tallulah]

En ting likte jeg, guttene som spiller. De var veldig søte og elskverdige. Og selvfølgelig estetikken i filmen. Men den føles egentlig som en illustrasjon til boka, som ikke tilfører noe.

[Stompa]

Jeg har et kjempesterkt forhold til boka (har nok lest den over 10 ganger), men ingen tilknytning til Oslo og strøket som skildres annet enn som turist. Jeg har vært veldig usikker på om jeg skulle se filmen, og det dere sier her gjør at jeg blir enda mer i tvil. Det er alle lagene i boka som fenget meg, og hvis de er fraværende vet jeg sannelig ikke om det er verdt verken tiden eller pengene.

Tenker kanskje jeg lar ungene avgjøre - hvis de vil se den går vi sammen.

[Input]

Jeg frykter at denne filmen er omtrent som filmatiseringen av Poplærmusikk fra Vittula, og den ble jeg så utrolig skuffa over at jeg ikke gidder å se denne. I hvert fall ikke på kino.

[Tallulah]

Det var på ingen måte en skrekkelig film, altså. Den var bare kjedelig, og ikke boka.

[gullet]

Jeg kjenner at jeg egentlig ikke har lyst til å se filmen.
Boka er for meg litt sår, og har gitt meg så mye gjenkjennelig fra egen ungdomstid.

[Tjorven]

Det var en film som 9-åringen storkoste seg med. Det var fjortisdrama og kjærlighet. Akkurat hva min preteen ønsker seg.

Mens resten av kinofølget synes den var kjedelig. Og veldig fjernt fra boka.

Faren min, som har relativt god lokalkunnskap, synes den var en korrekt skildring av tiden.

[Tallulah]

Jeg leste en kommentar om at filmen på ingen måte får fram klasseforskjellene som er veldig tydelige i boken, og bakteppet med Vietnamkrigen er jo omtrent bare en parodi.

[Tjorven]

Samtidig kan man jo ikke forvente at en film skal kunne klare å gjengi alt i en så omfattende bok. Selv den lille flisa Hobbiten har blitt til 3 filmer.

[Tallulah]

Nei, jeg er absolutt ikke en av dem som mener at man skal gjengi en bok side for side i en film. Men litt av problemet med denne filmen er at det er på en måte det de har gjort, men kun da et avgrenset utsnitt. Filmen føltes veldig "litterær", men uten å greie å formidle det som ligger mellom linjene i boka. Det at de har valgt et utsnitt er jo også problematisk fordi en del av tingene de har med er ment som frampek på ting som skjer etter at filmen er ferdig og blir stående veldig alene og litt meningsløse.

[artemis]

Jeg har lest Beatles flere ganger, den av mine favoritter fra ungdomsårene. Leste anmeldelsene, men bestemte meg likevel for å se filmen.

Noe av det som gjør boka så bra er jo den underliggende "galskapen", det "mørke" som sniker litt i bakgrunnen i første del og som er mer framtredende i siste del. Jeg skjønner at de ikke kan ta med alle elementene i boka i filmatiseringen, men jeg mener at de har utelatt det som gjør hele historien så spesielt god. Nå står den igjen som en romantisk komedie som hverken er spesielt romantisk eller morsom. I tillegg er dialogen kleint stivbeint. Noen gode skuespillerprestasjoner, Cecilie er relativt overbevisende. Ellers er det rett og slett litt flaut det som foregår på skjermen til tider.