Ingen vits å anmelde voldtekt

[Harriet Vane]

http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...m-7990675.html

Jeg blir helt kvalm når jeg leser dette. Det er mellom 8000 og 16000!!!! voldtekter i Norge hvert år. Våre døtre (og sønner) er i stor fare for å skulle bli voldtatt, tydeligvis er det en stor del av våre sønner som også står i stor fare for å bli voldtektsmenn. Og de kommer til å slippe unna med det.

Frykten for voldtekt og offerstraff er vår seksualiserte tids burka. Den holder jentene i sjakk. Den som er uforsiktig får sin straff, først i form av voldtekt, dernest ved slurvete og fordomsfullt politiarbeid og tilsist, om saken faktisk havner i retten, blir man dømt på moral for pene piker. "Du burde visst bedre, du var full, du hadde kort skjørt, du klinte jo med ham, du lokket ham, du lurte ham."

Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg frykter at døtrene mine skal bli voldtatt. At de neste ti-femten årene er fulle av balansegang mellom spennende opplevelser og potensielle farer for overgrep.

[oslo78]

Det er rett og slett helt horribelt at så vanvittig få voldtekter oppklares.

[oslo78]

http://www.aftenposten.no/amagasinet...n-7992137.html

F.eks denne saken. Og straffenivået når han endelig blir dømt er jo helt på bærtur.

[Dixie Diner]

Vi kan sitte der og riste på hodet av indiske styresmakter som anklager kvinner for lettsindighet og sier at "menn må få være menn" når det gjelder voldtekter. Men egentlig er det faktisk ikke så mye bedre bedre her. Fy fader.

[Esme]

Jeg blir så sint over det der. Og alle flosklene som stuthauene greier å si i sosiale media som kommentar på at 1 % av alle voldtekter fører til dom "det er bedre at ti skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt"

Og jeg blir så forbanna faktisk når folk sier så teite ting. For problemet er for det første at man kunne bevist mange flere saker dersom politiet ikke besto av mest menn som gir blanke faen i unge jenter (generalisering, men det er faktisk det som er hovedproblemet), og dernest at dersom man skal være så redd for å få noen dømt sånn i tilfelle bortenfor all mulig tvil så må man faktisk legge ned hele rettsystemet. Det hadde vært fint mulig å etterforske og gi flere helt rettferdige dommer.

Dessuten: Så er det lett å møte ofrene på en mer ålreit måte, det er jo et sekundærtraume slik som politiet driver på og de bør ta og skjerpe seg. Og ofrene kan godt bli møtt av empati, at saken blir tatt alvorlig (jeg mener, politiet har det så travelt at de avhører forbrytere 2 - to - TO- ÅR etter gjerningen? Jeg mener, hva faen?) uten at det er noe som helst farlig for alle de sutrerne på nettet som er livredde for at de skal bli dømt den ene gangen de er i nærheten av en jente og de har tenkt å presse på for sex.

[Pelle]

Jeg er helt enig i at politi må få mer ressurser og at straffesakskjeden må styrkes. Mye kan nok hentes inn alt der.

Men det ER ekstremt viktig at uskyldige ikke dømmes. Man kan selv tenke seg hvor ille det er å bli uskyldig dømt for incest, pedofili eller noe annet groteskt. Folks liv blir ødelagt. Selv i dag, med dagens strenge krav blir noen uskyldig dømt. Skal man lempe på krav vil mange flere dømmes uskyldig. Dette vil igjen ødelegge tilliten til rettsvesenet på sikt, samt være skadelig for offerets troverdighet når justismordet kommer frem i lyset.

At det er bedre å la ti skyldige gå fri enn å dømme en uskyldig er et av prinsippene rettsstaten vår er tuftet på.

[oslo78]

Her er det ikke snakk om å dømme uskyldige, men å gidde å avhøre vedkommende før det har gått to år, å få saken gjennomført langt fortere og ikke minst å øke straffenivået drastisk slik at det i hvert fall er litt avskrekkende å vite at HVIS (det er jo lite trolig sånn som ting er nå)man faktisk blir dømt, så er det noe som virkelig sender deg mange år i fengsel.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg er helt enig i at politi må få mer ressurser og at straffesakskjeden må styrkes. Mye kan nok hentes inn alt der.

Men det ER ekstremt viktig at uskyldige ikke dømmes. Man kan selv tenke seg hvor ille det er å bli uskyldig dømt for incest, pedofili eller noe annet groteskt. Folks liv blir ødelagt. Selv i dag, med dagens strenge krav blir noen uskyldig dømt. Skal man lempe på krav vil mange flere dømmes uskyldig. Dette vil igjen ødelegge tilliten til rettsvesenet på sikt, samt være skadelig for offerets troverdighet når justismordet kommer frem i lyset.

At det er bedre å la ti skyldige gå fri enn å dømme en uskyldig er et av prinsippene rettsstaten vår er tuftet på.

Absolutt, men det er jo ikke det som er snakk om her, det er jo ikke noen grunn at man skal ha høyere bevisførsel for voldtektssaker enn drapssaker liksom.
Det er virkelig ikke det jeg argumenterte for, men at man slutter med den (i praksis) moralvurderingen av offeret som man gjør ved voldtekter.

[Einhyrningur]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Absolutt, men det er jo ikke det som er snakk om her, det er jo ikke noen grunn at man skal ha høyere bevisførsel for voldtektssaker enn drapssaker liksom.
Det er virkelig ikke det jeg argumenterte for, men at man slutter med den (i praksis) moralvurderingen av offeret som man gjør ved voldtekter.

Dette synes jeg er viktig. Vi beskylder jo tross alt ikke drapsoffer for å ha lagt opp til det selv, så hvorfor gjør vi dette med kvinner som blir voldtatt?

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg blir så sint over det der. Og alle flosklene som stuthauene greier å si i sosiale media som kommentar på at 1 % av alle voldtekter fører til dom "det er bedre at ti skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt"

Og jeg blir så forbanna faktisk når folk sier så teite ting. For problemet er for det første at man kunne bevist mange flere saker dersom politiet ikke besto av mest menn som gir blanke faen i unge jenter (generalisering, men det er faktisk det som er hovedproblemet), og dernest at dersom man skal være så redd for å få noen dømt sånn i tilfelle bortenfor all mulig tvil så må man faktisk legge ned hele rettsystemet. Det hadde vært fint mulig å etterforske og gi flere helt rettferdige dommer.

Kommentaren min var ingen applaus for at få blir dømt. At det tar lang tid mht etterforskning og er lav kompetanse hos politiet har ikke med rettssaken å gjøre - det har med ressurssituasjon og evt holdninger hos politiet å gjøre - og bør selvsagt gjøres noe med. Politiet er helt ekstremt presset på ressurser, og politijurister (som bestemmer når noe er nok etterforsket og hva som skal sendes videre til rettsaker) slutter over en lav sko med høy turnover, pga arbeidssituasjonen, De får pålegg overnifra mht prioriteringer, som igjen er tuftet på politiske signaler og ressurssituasjoner. Dette kan endres, enten ved å la andre ting fare under rader, eller gi uttrykkelig mer penger til hele straffesaksskjeden, inkludert juristsiden og dommstolenes kapasitet.

http://www.dittoslo.no/lokalavisengr...gges-1.8287584

Sitat:

På Grønland politistasjon sluttet omtrent halvparten av juristene ved stasjonen i fjor. Grønland har omtrent 30.000 saker å behandle årlig, og er den stasjonen med desidert flest saker.
I dag er det 21 jurister på stasjonen. De skulle vært 26. Tillitsvalgt Kathrine Tonstad mener at årsaken til at juristene sluttet, er sammensatt, men at det høye arbeidspresset var en av de viktigste årsakene.

Jeg reagerte på at Esme skrev at det var floskler, når det faktisk er utrolig vikitge prinsipper mht justismord.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Absolutt, men det er jo ikke det som er snakk om her, det er jo ikke noen grunn at man skal ha høyere bevisførsel for voldtektssaker enn drapssaker liksom.
Det er virkelig ikke det jeg argumenterte for, men at man slutter med den (i praksis) moralvurderingen av offeret som man gjør ved voldtekter.

Har noen sagt at det skal være høyere bevisførsel? Hvor har du dette fra? (Ikke kritikk, for alt jeg vet kanskje det finnes forskning som viser dette, så jeg bare lurer).

Juridisk sett skal man ikke moralvurdere, men det har jeg sett forskning som viser at blir gjort. Da særlig av gjerningsmannens advokat og legfolk som sitter sommeddommer eller i jury. Det er også disse som stort sett heier på lavere straff, men sfagdommer i større grad ser vekk fra moral og vil ha strengere straff.

Min mening: jury må vekk (her pågår et arbeid) og flere normale folk må inn som meddommere.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Har noen sagt at det skal være høyere bevisførsel? Hvor har du dette fra? (Ikke kritikk, for alt jeg vet kanskje det finnes forskning som viser dette, så jeg bare lurer).

Juridisk sett skal man ikke moralvurdere, men det har jeg sett forskning som viser at blir gjort. Da særlig av gjerningsmannens advokat og legfolk som sitter sommeddommer eller i jury. Det er også disse som stort sett heier på lavere straff, men sfagdommer i større grad ser vekk fra moral og vil ha strengere straff.

Min mening: jury må vekk (her pågår et arbeid) og flere normale folk må inn som meddommere.

Jeg tror Esme påpekte at folk i kommentarfeltene viser til rettsikkerhetsprisnippet som et vikarierende argument.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Jeg tror Esme påpekte at folk i kommentarfeltene viser til rettsikkerhetsprisnippet som et vikarierende argument.

OK, i så fall misforstod jeg Esme.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Har noen sagt at det skal være høyere bevisførsel? Hvor har du dette fra? (Ikke kritikk, for alt jeg vet kanskje det finnes forskning som viser dette, så jeg bare lurer).

Jeg parafraserte hva som blir sagt i kommentarfeltene, at det er gjennomgående at trollene der synes det er helt greit med 1 % dom fordi man må jo aldri dømme noen som er uskyldig.
Mens det problemet har man jo med andre typer forbrytelser også, man driver jo og dømmer folk når det er tilstrekkelig bevist der også, så hvorfor ikke voldtektsforbrytere.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg parafraserte hva som blir sagt i kommentarfeltene, at det er gjennomgående at trollene der synes det er helt greit med 1 % dom fordi man må jo aldri dømme noen som er uskyldig.
Mens det problemet har man jo med andre typer forbrytelser også, man driver jo og dømmer folk når det er tilstrekkelig bevist der også, så hvorfor ikke voldtektsforbrytere.

Jeg skjønner ikke helt om du legger til grunn faktaene til idiotene? For det de sier er jo ikke korrekt. Det er samme beviskrav for enhver straffbar handling. Noen handlinger kan selvsagt være vanskeligere å bevise enn andre.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg skjønner ikke helt om du legger til grunn faktaene til idiotene? For det de sier er jo ikke korrekt. Det er samme beviskrav for enhver straffbar handling. Noen handlinger kan selvsagt være vanskeligere å bevise enn andre.

Jeg vet det.

Frustrasjonen kommer av at det er så vanlig at folk mener at man skal godta helt andre beviskrav for voldtekt enn for andre forbrytelser. De synes det er helt greit egentlig at det i praksis er straffefrihet for voldtekter.

[Anda]

Jeg orker ikke lese kommentarfeltene, men det er all mulig grunn til å bli forbanna. Jeg er enig med Pelles første innlegg.

I Amagasinets artikkel om samme tema i dag pekes det på flere alarmerende og jævlige forhold. Mannlige fagdommere over 60 og lekfolk som dømmer på moral. Lav status hos politiet, og underbemanning på stillinger som allerede er der. Det må styrkes hos politiet. Og dommerkorpsets alder og kjønnsfordeling er heldigvis også under forbedring.

Hvis ikke beviskravet for straff skal være noe annet enn "utover enhver rimelig tvil", hva skal det være da? Samfunnspålagt straff er fortsatt betydelig verre enn et pengekrav, der beviskravet er "mest sannsynlig".

[Marla Singer]

Jeg skjønner ikke hva dere mener med at det er strengere beviskrav i voldtektssaker enn i andre saker. Som Pelle skriver handler vel dette om at voldtekter ofte er vanskeligere å bevise enn andre saker, ikke at kravet er høyere.

Opprinnelig lagt inn av Miley, her.

Dette synes jeg er viktig. Vi beskylder jo tross alt ikke drapsoffer for å ha lagt opp til det selv, så hvorfor gjør vi dette med kvinner som blir voldtatt?

Det er vel fordi spørsmålet ofte er om det var frivillig sex eller voldtekt, og fordi man er nødt til å bedømme hvilken alvorlighetsgrad voldtekten hadde for å kunne idømme riktig straff innenfor strafferammen.

Men det handler nok også mange ganger om moral, som flere påpeker. Man spør neppe en mann i dress og stresskoffert om hvorfor han oppholdt seg i akkurat der, akkurat da, dersom han blir ranet på gata en kveld. Og det er jo ganske rart, rent logisk, hvis det skal ha betydning i voldtektsaker.

[Marla Singer]

Her må jeg linke til den ferske artikkelen Nye perspektiver i voldtektsdebatten av sosiolog Marianne Sætre. Det er en lang artikkel, men som hun selv skriver: "Redegjørelsen under er nerdete, men viktig". Hun går altså rett inn i det som er diskutert i denne tråden, og jeg håper dere tar dere tid til å lese den. Hvis noen har kommentarer til det hun har skrevet hadde det jo vært veldig interessant å ta diskusjonen videre.

Les også i kommentarfeltet (!) til Aftenpostens eget forsvar av tallene de bruker. Kommentarfeltet består altså for en gangs skyld av fagfolk, og går i dybden på Aftenpostens anslag om at det er mellom 8 og 16 000 voldtekter i året.

[Marla Singer]

Jeg tar meg den frihet å referere litt fra noe av innholdet i artikkelen som jeg linket til i forrige innlegg. Artikkelen er så lang at det sikkert er få som har tid til å lese den nøye, og jeg synes poengene er så viktige å få frem at jeg tar sjansen på litt monolog her.

Sakens kjerne her er jo at rettssystemet kritiseres for å fungere slik at kvinner ikke orker å anmelde voldtekt. Kritikken er både rettet mot domstolene (fordi de (for-)dømmer moralsk) og mot politiet (fordi de etterforsker dårlig, slik at sakene henlegges feilaktig). Artikkelen handler hovedsakelig om politiets rolle i dette.

Sætre skriver at forklaringen på høye henleggelsestall sannsynligvis kommer av at vi (tvert imot hva folk har inntrykk av) har et offerorientert system. Det går ut på at alle henvendelser om voldtekt registreres som voldtekt umiddelbart. Motsetningen til dette er et system som finnes i mange andre europeiske land, hvor sakene ikke registreres før det er gjort en såkalt forundersøkelse, eller de registreres først som voldtekt sent i etterforskningsløpet. Siden mange saker som anmeldes som voldtekt ikke er voldtekt i juridisk forstand (mer om det under), vil nødvendigvis vårt system føre til flere henleggelser. Sætre illustrerer effekten av dette med å trekke frem unntaket fra regelen i Norge, kategorien "mistenkelig dødsfall". I slike saker registreres sakene som dødsfall på et senere tidspunkt, noe som ellers ville gitt oss en kriminalstatistikk med mange henlagte drapssaker. Til sammenligning: henleggelsesprosenten for voldtektsanmeldelser er 80 %, for vinningslovbrudd 90 %.

Så til poenget om hva som er voldtekt i juridisk forstand.
Sætre påpeker at det er stor bredde og variasjon i hendelsene som anmeldes som voldtekt. Dette har hun også skrevet om i en rapport fra 2011, som jeg den gang reagerte ganske negativt på. Jeg opplevde at rapport-forfatterne fremstilte såkalte festrelaterte voldtekter som et resultat av uklare grenser og "unge menn som ikke visste bedre, stakkars" (for å si det litt fjollete). Når jeg leser den siste artikkelen hennes, ser jeg imidlertid at jeg leste det feil. I den siste artikkelen kommer hun med konkrete eksempler på hendelser som anmeldes som voldtekt, men som juridisk sett helt klart ikke er det. Her er et sitat fra rapporten:

Opprinnelig lagt inn av M. Sætre (2015)

Ellers omhandlet hendelsene noen ganger grov vold og tvang, andre ganger ikke tvang overhode. De siste var eksempler på «forsinket grensesetting» og tilfeller der man følte seg lurt, manipulert og bedratt.

Eksempel 1: Hun treffer en fyr på fest som hun liker godt. De går til sengs senere på kvelden. Hun gir mye av seg selv for å kommunisere sin interesse. Med det samme han er blitt seksuelt tilfredsstilt reiser han seg brått fra sengen og går, uten et ord. Hun blir sint, føler seg utnyttet og anmelder ham for voldtekt.

Eksempel 2: Hun treffer en grei kollega på sin nye jobb, havner til sengs med ham, men får raskt etter vite at han har ligget med alle damene på jobben og har det som «hobby». Hun blir rasende og anmelder ham for voldtekt. I tillegg til dette omhandler noen anmeldelser sexpress, der kvinner lever opp til handlinger, stillinger og teknikker som de tror forventes av dem, men som de ender opp med å føle seg fornedret av. De fornærmede kan selv ha vært initiativtakere til utprøvingen, og anklager kulturen de er del av, mer enn partneren.

I det praktiske livet synes det også å være opplevelse av identitetstap og forringelse av kroppslig kapital og ære, som trigger voldtekt- og overgrepsvokabularet.

Såvidt jeg kan huske fra rapporten fra 2011, utgjorde slike anmeldelser en stor del av alle voldtektsanmeldelsene (i Oslo). Jeg synes dette ser ut til å kunne være med på å forklare hvorfor henleggelsesprosenten blir høy når man ser dette sammen med alle andre relevante faktorer (som det nevnte registreringssystemet, vanskeligheter med å identifisere gjerningsperson, vanskelig bevissituasjon osv.).

Det faktum at svært mange forskjellige typer hendelser faktisk anmeldes, tolker Sætre som at tilliten til politiet sannsynligvis er ganske høy, og ikke en slik mistillit som det har blitt fremstilt i media. Dette skriver hun at underbygges av forskning som viser at det store flertallet av personer som velger å ikke anmelde, oppgir alternativet "andre grunner" som årsak, selv om det er flere svaralternativer for ulike varianter av mistillit til politiet. I den forbindelse synes jeg igrunnen det er ganske interessant om det kanskje er slik at unyanserte medier faktisk selv klarer å skape en feilaktig oppfatning hos unge kvinner, som er med på at de velger å ikke anmelde fordi de tror at det er mer håpløst enn det kanskje er.

Som sagt synes jeg det er mange interessante diskusjonstemaer man kunne tatt tak i her. Kanskje ikke minst det jeg ikke har skrevet så mye om, men som avledes av alle anmeldelsene som ikke juridisk sett er voldtekt; mange henvender seg til rettssystemet for å få ordnet opp i krenkelser i "gråsonen" som Sætre skriver. Hun foreslår at vi muligens trenger andre "forsoningsarenaer" for opplevde krenkelser, som likevel ikke hører innunder hendelser som rettssystemet skal håndtere. Dette er jeg veldig usikker på, men jeg tenker jo sånn umiddelbart at voldtektsbegrepet juridisk sett ikke bør utvides, men at andre straffebestemmelser jo også kan favne endel krenkelser som ikke er voldtekt. Jeg er generelt litt skeptisk til for mye vekt på f.eks. gjenopprettende prosesser etter seksuell vold, blant annet på grunn av det skjeve maktforholdet som som regel finnes mellom offer og gjerningsperson. Et godt poeng Sætre kommer med i den forbindelse er imidlertid at en slik arena også kunne gjort noe godt for de ofrene for grov (seksuell) vold, og som av ulike grunner ikke ønsker å anmelde.


Edit: her er lenke til artikkelen "Nye perspektiver i voldtektsdebatten", som jeg altså refererer til her.