Hva har dere glemt på taket av bilen?

[Trulte]

Det teiteste stedet å sette fra seg ting er biltaket.
Vi var i selskap i helgen og en blinkende bilist bak oss gjorde oss oppmerksom på at vi kjørte rundt med et par selskapssko på taket. Helt normalt.

Hva har dere kjørt rundt med på biltaket?

[United]

Vesken min. Ikke så lenge, dessverre. Ikke kom jeg på det med en gang heller, så den var borte da vi kom tilbake.

[Trultesnippen]

Et speil. Som vi akkurat hadde hentet - spesialbestilt etter mål.

Det ble dyrt.

[Effie]

Ein liter kulturmelk.

[Erica]

For mange år siden satte vi sekken med lekene til eldstejenta på taket, og glemte av det når vi skulle kjøre avsted. Det var kjipt, siden det var alle yndlingslekene hennes som var i sekken, vi var på ferie og hun bare var 2 år.

For et par år siden la jeg lommeboka på taket når jeg skulle hjelpe minsten med selen. Og kjørte avsted. Det var den splitter nye DKNY-lommeboka mi, som uvanlig nok også hadde 2000 kr oppi seg. Den forsvant gitt, og jeg så den aldri igjen...

[Marit K]

Jeg kjørte avgårde med lommeboka på taket, en gang da jeg var fattig student. Lommeboka inneholdt våre siste kroner og det var 14 dager til lønning, så vi ble temmelig paniske når den var vekk. Heldigvis var den funnet av Ærlig Nabo TM, og alt ordnet seg veldig greit.
Ved en annen anledning har jeg kjørt med antenna til bilen liggende på taket i 2 dager, før den plutselig falt av i en rundkjøring. Da først kom jeg på hvor jeg hadde lagt den.

[Crimina]

Jeg har også glemt pengeboka på taket. Den hadde heldigvis falt av rett ved tunet. Nå kjører jeg så stor bil at jeg ikke kan legge noe på taket lengre.

[Nabojenta]

Lommebok. Den ble mistet på motorveien ved Hønefoss, og da vi var kommet vel i hus på Gjøvik ringte en ærlig sjel som hadde funnet den. Den var totalt smadret, men alle kort og penger var intakt.

[Katta]

Mobilen og diverse drikkeflasker.

[star]

Drikkeflaska til eldste når han var et halvt år. Dvs var vel x'en som glemte den. Den endte i tusenvis av biter på Alvdal.

[Ru]

Ingenting.
Jeg setter ikke ting på taket.

Mannen og en kompis satt fra seg et rådyrt objektiv til kamera. Det ruller frem og tilbake mellom takgrindene hele veien fra Åsane til Laksevåg (vi snakker motorvei ...) og kom fra det uten en skrape.

[Che]

En kurv jordbær. Ut over det er det fint lite jeg glemmer å ta med inn.

[Estrella]

Ingenting.

[Wix]

Et par pennybøker, da jeg var barn. De ble slengt av i et veikryss, hvor pappaen til en av mine venninner fant dem, så navnet jeg hadde skrevet i dem, og leverte den tilbake.

[Neket]

Ingenting. Jeg skjønner ikke helt greia med å sette ting på biltaket.

[emm]

Mannen min satte mine sko på taket da vi skulle i et bryllup utenbys. Det er ikke kult med joggesko til nydelig kjole. Kjolen får uansett ikke oppmerksomheten med slikt på bena. Jeg har ikke glemt noe, men jeg setter aldri ting på taket.

[Inagh]

Skal vi se: av kipe ting - et par dyre, og veldig gode, skinnhansker, som jeg var glad i, og et stk nøkkelknippe, med bilnøkler, husnøkler, nøkkel til min far sin leilighet og til jobben min.

På den hysterisk morsomme siden:

Det finnes/fantes et firma, som jeg sverger ekisterer av å svindle gamle damer. Gubben sin farmor var en av disse. Blant annet investerte hun en pen slump penger i tallerkener, dekorert med dyremotiv. Disse tallerknene kom selvsagt til å stige i verdi, ettertraktede samleobjekt som de var, så de skulle fordeles mellom de tre barna etter hennes bortgang. Gamla håpet det ikke ville føre til sjalusi og krangel.

Nuvel. Dette var en snill gammel dame, så hun investerte også i arv til sine barnebarn. Av samme firma kjøpte hun en dyr, eksklusiv, høyst ettertraktet porselensfigur av et skogsdyr, til hvert av sine barnebarn.

De andre barnebarna fikk sitt porselensdyr utlevert ganske kjapt. Gubben var den gang ungkar og spillemann, så bestemor stolte slett ikke på at han ville forvalte sin arv med omhu, så hun voktet den vesle hjorten med stor møye, til dagen kom, da hun fnt min kjære verdig.

Den dagen kom, da han var godt gift med meg, og vi hadde kjøpt oss rekkehus. Nå var han voksen, nå kunne hjorten flytte hjem til sin eier, stå der, og bare la verdien øke, ettersom årene gikk. Min kjære fikk, ved et besøk hos farmor, høytidelig overrakt porselenshjorten, med en tale om at dette var en del av hans arv, og at han måtte vokte den nøye.

Min kjære holdt ansiktet i alvorlige former, takket pent i mot, og hjorten fikk bli med hjem til rekkehuset. Vi parkerte i garasjen, låste bil og gikk hjem.

Neste morgen skulle vi så på jobb. Min kjære rygget bilen ut av garasjen, jeg satte meg inn, og så kjørte vi, pent og rolig, ut på veien. Min kjære satte farten opp, og da hørte vi en mersnodig lyd... Akkurat som om noe falt i bakken bak oss og ble knust...

Å POKKER - BESTEMORHJORTEN! Den ble visst glemt igjen på biltaket, den, i går, da min kjære gikk ut og låste døra til bilen...

Vi stoppet. Vi gikk ut. Og der, på asfalten, lå de sørgelige restene av min kjæres arv. Hjorten hadde ikke overlevd såre 24 timer i vår varetekt. Vi lo så vi holdt på å pisse i buksa.

Stakkar bestemor, hun fikk aldri, noensinne vite hvor skjødesløse vi var med hennes dyrebare arv.

[vixen]

Kameraetui, pengbok, kopp, hansker og sikkert fler ting

[Trulte]

Priceless Inagh!

[mammami]

Et canon eos - aldri gjenfunnet
En tykk saksmappe fra kommunens byggesaksarkiv, sniklånt mens arkivaren ikke så det, for å tas med på befaring. Jeg skjønte at jeg hadde glemt noe da jeg kjørte avgårde og oppdaget ca 100 løsark som flagre lystig avgårde i vinden....