Forventninger til politiske ledere

[Skremmern]

Jeg kom over en artikkel på tb, og begynte å tenke litt. Og jeg tror at når det stilner mer rundt offer og etterlatte, vil det bli mer av det i mediene.

Jeg tenker på kravene eller forventningene vi har til lederene våre. Hva forventer du av en politisk leder, f.eks. AUFs leder Eskil. Han har forklart i flere intervjuer at de hørte skudd, men at de ikke så noe før de løpte ned til kaia, og med seg tok de altså øyas eneste fartøy.

Hva om dette hadde vært kinaputter eller noen som tullet, hvilket det kunne være. Jeg tror den unge ledern hadde blitt slaktet i avisene etterpå, og det er her jeg tenker noen tanker om lederskap. Jeg tenker at den unge lederen gjorde seg opp mange tanker i ettertid på hva han skulle og kunne gjort i den situasjonen, for dette "landgangsfartøyet" kunne blitt godt brukt i og rundt øya. Det tenkte han helt sikkert på der han satt på hotellrommet mens skytingen pågikk.

Skulle et av landets mulig fremtidige ledere vært skrudd sammen på en annen måte? Skulle han automatisk tenkt at det rette er å bli igjen og hjelpe ungene, og at et menneske av en sånn kaliber bedre kvalifiseres til en ordentlig god leder?

Det skrives mye stygt rundt om, mer og mer, og dette er ikke ment å være kritiserende i det hele tatt, jeg prøver, med et kjent eksempel, å få i gang en generell debatt rundt kvaliteter vi ønsker oss av ledere av landet vårt.

[annemede]

Fra gammelt av het det vel at kapteinen skulle være den siste som gikk av borde fra båten, og det tenker jeg at man kan forvente av en dyktig leder, at han eller hun ser til at alle er i sikkerhet før man som øverst ansvarlig lukker.

[Milfrid]

Jeg tenker at det å stikke av i en slik situasjon er en helt menneskelig reaksjon som man ikke kan klandre ham for. Ingen vet hvordan de selv ville reagert i en tilsvarende situasjon, når angsten og frykten for livet slår inn. Samtidig så tror jeg at det er i en slik situasjon man finner ut hvem som er de skikkelige lederne og at han ibdenne situasjonen har vist at han ikke hadde det som skulle til for å bli en leder. En leder går ned med skipet sitt og sitter ikke i den første livbåten.

Og så vil jeg understreke enda en gang at jeg ikke klandrer dem som dro fra øya, det er en fullstendig normal og forståelig reaksjon å ville redde livet sitt.

[Acsa]

Jeg har vært innom noen av de samme tankene, men utløst av det motsatte. Da jeg hørte at det var to fylkeslagsledere blant de som ble skutt, så tenkte jeg automatisk at de har sikkert prøvd å samle andre, få dem i sikkerhet osv.

Det er mange forskjellige "lederegenskaper" for politiske ledere - forumleringsevne, politisk mot, alliansebygging, fraksjoneringsmester, evne til å se medlemmer, taktiske evner osv. . Jeg var aktiv i mange år i en annen politisk ungdomsorganisasjon, og jeg har sittet nå og tenkt på de forskjellige lederne vi hadde, både sentralt og på fylkesnivå. Ingen hadde "full pott" på lederegenskapene, de løste oppgavene på forskjellige måter, og hadde forskjellige styrker og svakheter. For, overraskende nok, var de også mennesker. Unge mennesker, som prøvde å gjøre en god jobb. Og jeg regner med at dette også er tilfellet i AUF.

Jeg ønsker ikke å heve landets ledere høyere enn nødvendig. De er mennesker som utøver et politisk virke. Ideelt sett bør de kunne stå med ryggen rak i en storm, men i det man begynner å analysere samtlige av deres egenskaper på et ganske personlig plan, da er veien skremmende kort til situasjoner vi har sett i andre land, hvor det er vanskelig å gjøre politisk karriere hvis du er skilt, hvis du er homofil, hvis noen kan ta livssituasjonen din og kritisere private forhold og ut fra det trekke at du er et dårligere menneske enn motkandidaten din.


Jeg tror det er ganske farlig å begynne å diskutere "hva hvis den hadde gjort sånn" osv. For det første så fører det til bitterhet blant de etterlatte. For det andre så legger det stein til byrden for de som overlevde Utøyamassakren - jeg regner med at survivor guilt allerede står i psykologjournalene hos en del av dem.

[Milfrid]

Jeg synes også at det er en vanskelig ting å diskutere, og jeg synes dom sagt at virkelig ingen kan klandres for hvordan de takler en slik ekstrem situasjon. De går overhode ikke an å si at han gjorde noe galt da han (og flere med ham) tok båten og dro.

Men at det ikke viser lederegenskaper synes jeg er fair å si. En leder skal lede. Men man kan være et flott menneske fordi om man ikke har de største lederegenskapene, og det går ikke an å kritisere noen eller klandre dem for at de ikke tar ledelsen i en slik situasjon. I det er vemmelig å forsøke å slå politisk mynt på det.

Jeg har tenkt tanken at det på øya var noen som viste større lederegenskaper enn andre. Jeg har ikke tenkt at alle burde vise de samme ete skape en, bare beundrer dem som hadde mot til å tenke på andre enn seg selv. Jeg er ikke så sikker på om mitt mot hadde vært like stort. Jeg sympatiserer med lederen i AUF.

[annemede]

Jeg har ikke noe behov for å kritisere noen av deltagerne på øya. Enhver der gjorde hva de mente var best for at de selv skulle overleve. Det er menneskelig og normalt.

Men hva man kan forvente og hva man ønsker av en leder, enten den er politisk eller ikke, det synes jeg at det kan være interessant å diskutere.

[him]

Min første reaksjon da jeg leste artikkelen var:
- Greit nok at AUF lederen kanskje ikke var blant de modigste, men Bent Moldevær tør jo ikke innrømme at han hadde lest innlegget - enda Inger Lexow sier han gjorde det ... Hvor modig er han?

Innstinktivt tror jeg at vi alle ønsker oss karismatiske ledere som ikke er av kjøtt og blod, men ekte *helter*. I realiteten finnes det ikke mennesker som ikke er av kjøtt og blod.

[Anne C]

Jeg kunne sikkert ha tenkt at han gjorde et dårlig valg, men velger å ikke tenke det. Alt med både bomben og Utøya er så langt fra vår virkelighet at hvem vet hvordan man hadde reagert selv. Jeg synes ikke at hverken politiet eller noen andre som hjalp til skal behøve å bli analysert for å se om man kan finne noen man kan gi skyld for noe. Det eneste i mitt hode som butter er at vi har for dårlig "helikopteropplegg".

Jeg tror at alle som er berørt av dette på en eller annen måte gjorde det som de trodde var riktig i det øyeblikket.

[celebelen]

Et helt annet poeng er jo at de faktisk trodde det var statskupp. Da er det ikke så dumt at deler av ledelsen rømmer, slik at ikke alle blir utradert.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av celebelen, her.

Et helt annet poeng er jo at de faktisk trodde det var statskupp. Da er det ikke så dumt at deler av ledelsen rømmer, slik at ikke alle blir utradert.

Nå var det jo ikke akkurat Stoltenberg og regjeringen som var på utøya da, men en skogg med ungdom og unge voksne...

[MegaMie]

Vanskelig tema ja. Det er umulig å vite på forhånd hvordan man oppfører seg i en akutt krisesituasjon.

Eskil Pedersen sa i et intervju (enten på tv eller i en avis) at de så tre døde personer ligge på bakken da de løp ned til båten, så det var vel aldri noen tvil om at det som skjedde var "ekte".

[Meissa]

Er det bare jeg som ikke helt skjønner hva Eskil Pedersen heller skulle ha gjort? Sprang ikke alle som hadde mulighet til det og gjemte seg?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Er det bare jeg som ikke helt skjønner hva Eskil Pedersen heller skulle ha gjort? Sprang ikke alle som hadde mulighet til det og gjemte seg?

Eskil Pedersen var ikke alene på båten som dro.

Det var mange heltehistorier i ettertid om mennesker som reddet andre, holdt hodet kaldt der andre fikk panikk, og som til og med forsøkte å overmane ABB. Det jeg tenker er at flere av dem som dro tidlig var blandt de eldste på øya, og mange som ble igjen bare var barn. Og at båten var stor nok til å frakte flere til land, og sikker som Tjen dømæ for skuddene, om den lå er stykke fra land.

Men som sagt. All ære til dem som holder hodet kaldt i en slik situasjon, uten å dømme dem som mister det når noe så dramatisk hender. Jeg har stor forståelse for at overlevelsesinstinktet kicker inn når regjeringskvartalet er bombet og en gal mann skyter rundt ørene på en. Det finnes overhode ingenting galt i de valgene EP gjorde. Men jeg vet ikke om han har egenskapene til å bli en fremtidig statsminister. Noe det forøvrig ikke er veldig mange som har.

[Skremmern]

Det var det jeg tenkte også, MM! Som du sa i ditt første innlegg så er det umulig å vite hvordan man ville reagert i en sånn situasjon, og det er så menneskelig det kan bli å bli redd, flykte, komme seg unna, bli trygg. Men jeg tenker på denne båten og nytten man kunne hatt av den. Hvordan skal og bør en leder forholde seg i en krisesituasjon, hvilket ansvar har han overfor de andre osv. Hva forventer vi.

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Men som sagt. All ære til dem som holder hodet kaldt i en slik situasjon, uten å dømme dem som mister det når noe så dramatisk hender. Jeg har stor forståelse for at overlevelsesinstinktet kicker inn når regjeringskvartalet er bombet og en gal mann skyter rundt ørene på en. Det finnes overhode ingenting galt i de valgene EP gjorde. Men jeg vet ikke om han har egenskapene til å bli en fremtidig statsminister. Noe det forøvrig ikke er veldig mange som har.

Nå er det mulig jeg misforstår deg, men mener du at valgene EP gjorde på Utøya gjør han til et dårligere statsministeremne? For jeg vet ikke om en 28 år gammel Jens Stoltenberg (eller noen andre for deg saks skyld) hadde løpt etter den bevæpnede gjerningsmannen for å redde de andre.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av MegaMie, her.

Nå er det mulig jeg misforstår deg, men mener du at valgene EP gjorde på Utøya gjør han til et dårligere statsministeremne? For jeg vet ikke om en 28 år gammel Jens Stoltenberg (eller noen andre for deg saks skyld) hadde løpt etter den bevæpnede gjerningsmannen for å redde de andre.

Det er en del av hvert fall mitt poeng. Gjør det ham til en dårligere/svakere leder at han satte seg på første livbåt? Burde han tenkt mer som en leder og mindre som et offer i en sånn situasjon?

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Eskil Pedersen var ikke alene på båten som dro.

Det var mange heltehistorier i ettertid om mennesker som reddet andre, holdt hodet kaldt der andre fikk panikk, og som til og med forsøkte å overmane ABB. Det jeg tenker er at flere av dem som dro tidlig var blandt de eldste på øya, og mange som ble igjen bare var barn. Og at båten var stor nok til å frakte flere til land, og sikker som Tjen dømæ for skuddene, om den lå er stykke fra land.

Men som sagt. All ære til dem som holder hodet kaldt i en slik situasjon, uten å dømme dem som mister det når noe så dramatisk hender. Jeg har stor forståelse for at overlevelsesinstinktet kicker inn når regjeringskvartalet er bombet og en gal mann skyter rundt ørene på en. Det finnes overhode ingenting galt i de valgene EP gjorde. Men jeg vet ikke om han har egenskapene til å bli en fremtidig statsminister. Noe det forøvrig ikke er veldig mange som har.

Men er det ikke litt hardt å dømme ham på grunnlag av dette? Vi aner jo ikke noe om hvordan det var akkurat i disse sekundene da han tok disse avgjørelsene eller hvilke muligheter han har hatt til å lede eventuelle bergingsoperasjoner?

Jeg er imponert over motet blant mange av ungdommene, men tenker også at de aller fleste har gjort det de måtte utifra situasjonen de har vært i. Altså at det ofte er tilfeldigheter som gjør at noen blir helter og noen "bare" berger livet.

Det er mulig jeg er helt på viddene altså. Jeg har faktisk ikke lest alle disse personskildringene som har florert. Det blir liksom litt for nært. Jeg synes forøvrig at Eskil Pedersen har gjort en god jobb i media i etterkant. Han har virket medtatt, men fattet og besluttsom. Jeg synes det er sterkt etter å ha opplevd tragedien der ute på nært hold.

[Zulu]

Nei, jeg forventer ikke at politiske ledere skal gå ut i "krigen" uten frykt for eget liv. Politiske ledere er de første som bringes i sikkerhet ved en krisesituasjon. I den store sammenhengen gjør de mer nytte for seg ved å styre, samle og mobilisere fra et trygt sted, enn ute på slagmarken.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av MegaMie, her.

Nå er det mulig jeg misforstår deg, men mener du at valgene EP gjorde på Utøya gjør han til et dårligere statsministeremne? For jeg vet ikke om en 28 år gammel Jens Stoltenberg (eller noen andre for deg saks skyld) hadde løpt etter den bevæpnede gjerningsmannen for å redde de andre.

Du misforstår meg ikke. Når det er sagt har du helt rett i at vi ikke aner hva noen ville gjort i en slik situasjon. Men vi vet hva de som var på utøya gjorde, og jeg synes rett og slett at ingen av de som dro så tidlig fra øya som det de første gjorde (EP var ikke alene i den båten!), uten å komme tilbake for å hjelpe andre, viste gode lederegenskaper. Vi kan ikke teste alle potensielle kandidater på den måten, men jeg hadde aldri stemt på et parti leder av noen om bord på den første båten.

Det betyr ikke at jeg synes de som dro var dårligere mennesker enn andre, det går ikke an å snakke om "feigt" i en slik situasjon. Herregud, de fleste ville stukket om sjansen lå foran dem!

Men Skremmeren spurte hva vi ville forventet av våre ledere. Og jeg ville forventet at når de var blant de eldste på en øy full av barn og ungdom som de var leder for, ja da ble de igjen og ledet. Som sagt, det var mange helter der ute, ikke alle overlevde.

Men nei, jeg dømmer ingen av dem som reddet seg selv. Det er veldig sannsynlig at jeg hadde vært blant dem som reagerte med å redde meg selv før andre. Det er menneskelig, det er ikke feigt en plass. Men det er ikke en god lederegenskap. Synes jeg.

Jeg er forøvrig ikke AP-velger, men jeg synes Stoltenberg taklet den situasjonen han havnet i veldig bra. Hva han hadde gjort på utøya kan man jo aldri vite. Man må vurderes ut fra de situasjonene man er leder i.

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Det er en del av hvert fall mitt poeng. Gjør det ham til en dårligere/svakere leder at han satte seg på første livbåt? Burde han tenkt mer som en leder og mindre som et offer i en sånn situasjon?

Jeg mener at situasjonen var så absurd og kritisk at han ikke kunne gjort det annerledes. Det er stor forskjell på å være leder i en ungdomsorganisasjon og statsleder. Jens Stoltenberg ble flyttet til et sikkert rom av vakter og rådgivere med en gang bomben smalt og hadde et helt annen apparat rundt seg. Jeg tenker at det har mye å si for hvordan du takler en katastrofe.