Rapporten om voldtekt fra Oslo pd

[Olive Oyl]

Rapporten ligger her, og jeg skriver som om de som leser dette innlegget har lest rapporten.

Jeg klarer ikke helt å samle tankene om analysen i denne rapporten, og kunne tenke meg å diskutere det med andre som har lest den. Det jeg spesielt stusser over flere ganger mens jeg leser, er koblingen mellom en endret seksualkultur og voldtekt.

Det legges vekt på at voldtekt tradisjonelt er forbundet med den passive, ”uskyldige” kvinnen mot den ”dyriske mannen”. Allerede her hever jeg minst ett øyenbryn – hva menes med dette? Og hva slags grunnlag har de til å bruke dette som utgangspunkt for en analyse av anmeldelser av voldtekt? Så vidt jeg kunne se (med forbehold om at jeg har gått glipp av kildehenvisninger) henviste de til at ”flere samfunnsforskere og sexologer” har dokumentert endringene i seksualkulturen. Det jeg finner er henvisninger til 1) sosiolog Willy Pedersen, som skal ha beskrevet at unge kvinner var blitt ”aktive, initiativtakende og mer krevende på den seksuelle arenaen”, 2) sosiolog Hanne Helseth som skal ha beskrevet seksualkulturen som ”preget av mindre skam og større åpenhet” og 3) sexolog Gro Isachsen som mener at den mer liberale seksualkulturen gir ulikt utfall ut ifra ens egen trygghet på en selv (kort sagt: de som tør å sette grenser klarer seg bedre enn de som prøver å leve opp til idealer). Men dette, spesielt Isachsens poeng, er jo ikke nytt - og uansett, hva forteller det oss om voldtekt at seksualkulturen har endret seg? Hva har det i denne analysen å gjøre?

Jeg sliter altså med å forbinde påstandene om at tidligere seksuelle avvik nå blir ansett som normalt og det at kvinner generelt har blitt mer aktive og initiativrike seksuelt gir flere voldtekter. Men det er slik jeg leser deler av rapporten. Og siden jeg ikke helt kan tro at noen har publisert noe slikt på vegne av politiet, åpner jeg i bøtter og spann for at jeg leser den for kritisk eller for farget eller bare feil.

Flere ganger nevnes det at kvinnen har hatt en ”svært aktiv” rolle. Jeg synes det er vanskelig å bedømme hva som menes med dette ut ifra hva jeg kan lese i rapporten: har de hatt en aktiv rolle i forkant av voldtekten? Har de vært aktive (som i bevisste og ønsket det) mens de har hatt sex, og deretter anmeldt av andre grunner enn at de har blitt voldtatt? Dersom det er det siste analytikerne mener utgjør en så stor andel av anmeldelsesstatistikken at det kan forsvares å bruke så mye plass på det i rapporten, er det jo veldig alvorlig. Dersom det er noe annet som legges til grunn for at det stadig trekkes frem ”liberal seksualkultur” og ”aktiv kvinnerolle” og dette menes mer generelt blir jeg alvorlig bekymret for analytikernes kvinnesyn. Jeg klarte ikke helt å lese hva som faktisk var ment i rapporten. Er det andre som fikk klarere oppfatninger rundt dette?

Som (bl.a.) bloggeren Vampus påpeker: i rapporten skrives det også at den typiske voldtekten skjer i forbindelse med trusler, tvang eller fastholding. Som Vampus skriver er det altså

"typisk" at kvinnen ikke har uttrykt ønske om sex, i og med at hun er "dopet, har blackout eller sover" eller et utsatt for "trusler, tvang eller fastholding." (…) Så hva om jenter drikker mer, debuterer tidligere og eksperimenterer seksuelt? At jenter har debutert seksuelt og eksperimentert gjør det vel ikke tillatt å dope ned eller utnytte dem når de har blackout eller sover?”

På side 51 forklares det at unge, utenlandske menn kan ha problemer med å finne en partner, noe som kan ”bidra til å generere mislykkede og krenkende seksuelle forbindelser som anmeldes som voldtekt”. Kanskje dette kan ha noe med saken å gjøre som en delforklaring for enkelte gjerningspersoner, men jeg synes det virker veldig useriøst og ”synsete” og legge frem dette som en forklaring uten å sette det frem i et svært komplekst og nyansert sammensatt bilde av hva som gjør at noen begår voldtekt. Slik jeg leser dette er det usedvanlig lite fokus på offerets opplevelse av å bli voldtatt. Det er mulig jeg reagerer slik bare på grunn av formuleringen "anmeldes som voldtekt". Det er altså flere steder i rapporten jeg reagerer på formuleringene som jeg oppfatter har et nedlatende "overbærende" (finner ikke helt riktig ord, men jeg prøver med dette) syn på personene som har anmeldt voldtekt.

Nå har de jo riktignok gått igjennom en mengde anmeldelser som jeg ikke har. Det er mulig at jeg hadde sittet igjen med et helt annet inntrykk dersom jeg hadde gått igjennom de samme anmeldelsene. Men dersom det er slik at en stort antall av anmeldelser for voldtekt handler om anger eller hevn hadde jeg nok håpet at det ble skrevet på en litt annen måte. Jeg tror det jeg savner er at det tydeliggjøres at dette ikke er generelt for voldtektsanmeldelser (hvis det ikke er det), og at det skilles mer mellom slike "falske" anmeldelser og faktiske hendelser. Jeg synes dette ble et lite sammensurium, slik at de uttalelsene som muligens var ment å gjelde falske anmeldelser også traff reelle voldtekter. Slik som jeg prøver å uttrykke i avsnittet over. (Og for den del, dersom en anmeldelse for voldtekt faktisk ER et hyppig brukt botemiddel for både det ene og det andre bør det jo virkelig settes på dagsorden - et skremmende fenomen.)

Det er flere enkeltting jeg reagerer på i analysen, men dette har allerede blitt (alt for) langt. Jeg håper jeg har klart å gi et nogenlunde bilde av hvilket inntrykk jeg sitter igjen med. Det hadde vært interessant å høre om andres inntrykk av rapporten.