Feirer du bursdagen din?

[Selma]

Inviterer du familie eller venner når du har bursdag? Middagsselskap? Kakeselskap?

Jeg har bursdag til helga og mine foreldre kommer på helgebesøk (bor langt unna) så det blir nok kakebaking. Tenker jeg ber svigers på kaffe og kake samtidig. Utover det så er jeg dårlig på å feire meg selv. Det hadde jo vært hyggelig å samle noen venninner til enten kaffe og kake eller kanskje ost og kjeks, men det er mange år siden sist jeg gjorde det i forbindelse med min egen bursdag

[Anne C]

Jeg og begge brødrene mine har bursdag i november. De siste 10 årene eller noe sånt har vi hatt middag hos mamma og pappa i løpet av måneden. Det er på en måte en feiring.

[007]

Nei, jeg feirer ikke sammen med andre enn mann og barn. Jeg får bestemme middagen (og lage den ).

[Filifjonka]

Sjelden, men jeg samlet noen venninner i forbindelse med at jeg fylte 30 og 40, og kanskje en eller to ganger utenom det. Ellers pleier jeg ikke feire bursdagen min, nei.

[Blomst]

I år hadde jeg noen venniner på den nærmeste lørdagen og familien på søndagen :note to self, ikke lurt med famiieselskap dagen etter fyllefest:
Ber nok ikke fam til vanlig, men det var litt jubileum i år.

[Mauser]

Nei.

[Divine]

Nei, det er noen år siden jeg virkelig feiret dagen. I fjor hadde jeg et par venninner på besøk, men som regel feirer jeg dagen bare sammen mann og barn. Neste år fyller jeg 40. Tror ikke jeg skal ha noe større feiring da heller.

[Hjertensfryd]

Pleier å lage til eit kaffibesøk med familien til vanlige bursdager. Til runde dager har det vel meir blitt middagsbesøk med foreldra våre.

[Dixie Diner]

Nei, som regel ikke. Men jeg blir 30 om litt over et år, og da må jeg nesten ha noe.

[Aminta]

[Elisabet]

Jeg har pleid og invitere moren, faren og søsteren min m/familie på bursdagsfeiring i alle år såfremt de er hjemme. For et par år siden fikk jeg lillebror i fin bursdagsgave, så nå har vi bursdag samme dag, så da blir det feiring av oss begge på en måte, selv om jeg føler mere at det er hans dag. Men veldig koselig å ha bursdag da allikevel, for alle husker jo på meg også.

[Ole Brumm]

Det blir en liten markering med god mat og en kake eller to. Og et vennepar med barn på besøk.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Ole Brumm, her.

Det blir en liten markering med god mat og en kake eller to. Og et vennepar med barn på besøk.

Noe sånnt ja.

Selvsagt må man feire litt! :liker bursdager:

[Bluen]

Det varierer litt. Jeg har pleid å ha foreldre og bror på kaffe, i det minste, og i yngre dager hadde vi gjerne middagsselskap med venner i anledning dagen. Nå fikk jeg ei jente på 33-årsdagen min, hvilket nok betyr at min egen bursdag blir mer eller mindre utradert heretter. I år feirer vi to ganger - én gang med mannens familie og én gang med min pga plassmangel, og det gjelder jo i hovedsak 2-åringen. Mor baker og lager maten.

På selve bursdagen min i går var jeg alene med lillebror praktisk talt hele dagen. Jeg fikk ett kort i postkassa, og ingen gaver (bortsett fra kjolen jeg kjøpte til meg selv ). Vanligvis har mannen vartet opp med gave på senga, men i år hadde han ikke ordnet noe. Det var ingen utpreget bursdagsfølelse, akkurat. Men jeg fikk mange hyggelige hilsener på SMS og nett, da!

[Strå]

Bursdag er en helt ypperlig anledning til å be slekt og venner. Ofte blir det middag eller noe lignende, og masse kaker eller dessert - eler begge deler. Vi vil ikke for alt i verden unngå en anledning til å hilse på folk.

[Lykkex3]

Jeg elsker bursdager og feirer alltid. Samme helg år etter år! Det er en fin start på høsten og en gylden anledning til å samle alle vennene våres på engang. Det er ikke ofte man får til det ellers.
Siden mannen og jeg har bursdag med kun 3 dagers mellomrom har vi også alltid stor familiemiddag.

[Inagh]

Jeg feiret ikke fødselsdagen min før jeg rotet meg inn i min inngiftede familie. Svigermor er vill når det gjelder fødselsdager. Hun ringte meg en uke før bursdagen min i år og kvitret "når skal vi komme?"

Inagh: "Eh... Komme?"
Svigermor: "Ja, du har jo bursdag til uka!"
Inagh: "Eh... ja, jeg har visst det."

Enden på visa ble at selve dagen ble totalt ignorert av meg selv, min mann og mine barn. Så tilbrakte vi helga på hytta med svigers, hvor jeg fikk gave av min svigermor. Min biologiske familie ignorerer fremdeles dagen i kor med meg.

[Selma]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Vi vil ikke for alt i verden unngå en anledning til å hilse på folk.

Flott filosofi! Vi burde være mye flinkere til å invitere folk hjem til oss - vi har altfor sjelden besøk

[Skytte]

Stort sett er dagen blitt markert vet at vi har invitert moren min og mannen hennes (faren min bor i Tananger så derfor blir det ikke noe besøk av han). Det har også hendt at Svigers har kommet en tur. Selv kunne jeg droppet hele greia, men det er de "andre" som forventer noe.

I år er det greit; vi er bortreist på dagen min. Blir vel til at vi kanskje prøver å fikse noe kake der vi skal være. Ikke for min del, men for Poden. Han synes det er gøy å feire andres fødselsdager.

[Skilpadda]

Jeg feirer gjerne bursdag, både min selv og andres. Mannen og jeg har bursdag med fire dagers mellomrom, så vi pleide pre-barn stort sett alltid å ha felles fest på den av dagene som var i en helg. Ikke middagsselskap eller noe veldig avansert, bare venner og øl og vin og snacks og kanskje kake. Det er litt enklere å invitere til en felles fest enn å be folk komme for å feire bare meg selv, kjenner jeg. Men poenget er jo egentlig bare å ha et påskudd til å invitere venner, for det gjør vi alt for sjelden. (Familie har vi ikke nærmere enn 50 mil unna, så det er ikke så veldig aktuelt å invitere dem.)