Litt av en pangstart på ferien

[Bluen]

Blåmann og Liv skulle kjøre oppover til hans foreldre i går, mens jeg skulle komme etter når jeg fikk ferie. På E6 ved Hamar ble det imidlertid full stopp - pang. Ei gammal dame bråstoppet fullstendig umotivert i høy hastighet på motorveien, og Blåmann klarte bare nesten å stoppe. Det endte med sammenstøt. Kjerringa innrømmet straks at hun hadde tråkket på bremsen i stedet for gasspedalen, og la seg helt flat. Likevel er det vel sånn at den bilen som kjører på noen bakfra, nesten alltid får skylda, eller..? Hennes bil fikk knapt en skramme, mens vår lakk fra radiatoren, var deformert i panseret og måtte hentes av NAF. Gudskjelov ble det ingen personskader.

Liv på 20 måneder gråt og ropte "bilen vår!" da den ble heist opp av redningsbilen og forsvant. Jeg har lyst til å grine, jeg også, kjenner jeg. Vi har en kjempestor bil nettopp med tanke på ferier, og hele sommeren var basert på bilen. Som erstatningsbil fra forsikringsselskapet har vi fått en liten fjert av en Renault Clio som verken har rom for bagasje (vogn, reiseseng, sykkelvogn) eller syklene på taket. "Vi har itte no anne', 'a ma!"

Gudene vet hvor lang tid denne reparasjonen tar - hvis det overhodet lønner seg å reparere. Verkstedet påstår at de ikke greier å åpne panseret, og at flere ting innabords ser ut til å ha forskjøvet seg. Er det mulig å totalvrake en bil ved et sammenstøt i 5 km/t? Skal det mye til før en 2004-modell får dødsdommen? Hvor høy kan egentlig egenandelen på forsikringa bli hvis mannen får all skyld? Kan vi kreve en større leiebil? Jeg trenger litt trøst her nå.