Jeg takker borte, jeg takker hjemme ...
og takke det må jeg aldri glemme.
Satt og funderte litt på det jeg. Jeg vet det er mange meninger om dette. Er denne sangen utdatert?
Jeg er så glad at Mazungen er så flink til å takke og å vise glede når hun får noe. Enten det er en ting, hjelp eller noe lignende. Barnehagen har nok litt av skylda for at hun er så flink.
Men det skjer jo hun glemmer seg og jeg er en av disse grusomme prompterene som minner henne på det. Jeg vil hun skal lære å takke skikkelig for hennes egen skyld. Det handler ikke om at jeg vil ha et høfflig barn å vise frem. Det er mange felt hun ikke er så god på innen høfflighets spheren.
Jeg setter strek ved takkeklemmer. Jeg pålegger ikke barnet mitt å kose noen, fysisk kontakt må hun selv få styre over.
Det siste får jeg en del kritikk for i familien min, mens mange andre er uenig i det å prompte takking.
|