Livmor fra mamma

[Morella]

Leste denne artikkelen på VG nå. Hva synes du om dette?

Datteren er altså født uten livmor og nå skal moren donere bort sin til henne.

Jeg synes det er fantastisk om det går an. Og jeg ville gjerne gjort det selv for min datter. Ville du?

[Niobe]

Ja, hvorfor ikke. Jeg hadde glatt gitt barna mine nyrer og lever osv, og jeg har jo hvertfall ikke bruk for livmoren. Ingen av dem vil trenge den, da...

[Neket]

Ja, det er jo helt utrolig at det går an. Jeg hadde absolutt donert livmoren min til en av ungene hvis de skulle trenge det, og til andre også regner jeg med - jeg er jo ferdig med den selv.

[Bomull]

Hvis det er mulig så ville jeg nok absolutt kunne finne på å gjøre det ja; selv ferdig med barn og kan gi mine egne barn muligheten for å oppleve det samme!?? I grunnen ikke noe å lure på, dog selvsagt tatt evt. komplikasjoner mm i betraktning.

[Dixie Diner]

Uten å tvile et sekund! Jeg visste ikke at det gikk an, verden blir bare mer og mer fantastisk på det medisinske området!

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Uten å tvile et sekund! Jeg visste ikke at det gikk an, verden blir bare mer og mer fantastisk på det medisinske området!

Strengt tatt vet de vel ennå ikke om det går an heller, slik jeg leste det. Men det er en spennende tanke! Kanskje verden får et nytt alternativ til surrogati etter hvert.

[Cuyahoga]

Nei, jeg ville ikke det. Jeg ville ikke bidratt aktivt til medisinsk forskning på eksperimentstadiet på mine egne barn, selv om de var aldri så voksne og samtykkende selv.

[Fibi]

Ja, det ville jeg. Jeg hadde ikke trengt å tenke to ganger en gang. Går det ikke, så går det ikke. Går det, så er det fantastisk. Jeg tenker at det hadde vært verd et forsøk.

[Pegasus]

Ja, absolutt. Det blir spennende å se om dette fungerer.

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Nei, jeg ville ikke det. Jeg ville ikke bidratt aktivt til medisinsk forskning på eksperimentstadiet på mine egne barn, selv om de var aldri så voksne og samtykkende selv.

Det høres ut som om saken er litt mer komplisert, altså?

[Pepper Lemon]

Jeg tenkte å sende mail til mamma og spørre om hun er villig. Jeg tror hennes er bedre enn min. Men jo, jeg synes det er fantastisk spennende. Eneste tanke jeg gjorde meg er at livmoren kanskje også går ut på dato ifht å produsere barn?

[Acino]

Har sett en dokumentar hvor de gjorde noe lignende med eneggede damer. Eller nå kom jeg på, der var det ikke livmor men eggstokk som ble donert. Man klarer seg jo med "bare" en. Det gikk strålende; hun fikk eggstokk av søsteren, alt fungerte og det ble jammen meg barn av det uten ytterligere hjelp også!
Jeg ville nok gjort det - gjør man det så er man selvsagt vel vitende om at det ikke er sikkert det fungerer osv, men likevel ville jeg gitt det en sjanse.

[Teofelia]

Ikke planer! Av den grunn som Cuyahoga nevner. Jeg synes ellers ikke at det å produsere barn selv er viktig nok grunn til å drive utstrakt, eksperimentell kirurgi på meg selv og mine barn. Hadde det vært et livsnødvendig inngrep hadde jeg ikke nølt, men jeg synes adopsjon er en utmerket måte å skaffe seg barn på og ville mye heller oppfordret til det.

Jeg hadde gladelig donert bort en nyre eller annet som er "ferdigeksperimentert" og som er nødvendig for å opprettholde liv og helse.

[Teofelia]

Dere som ser på dette som en selvfølge, har dere en idé om hvor omfattende kirurgi som skal til for å 1) operere ut en livmor inntakt, og 2) få den implantert? Og kan man si noe som helst sikkert om hvor stor sjansen er for å kunne bære frem et fullvokst, friskt foster i en 50 år gammel livmor?

Jeg vet ikke dette selv, men jeg ser for meg ganske omfattende inngrep for både mor og datter, med mulighet for ganske mange komplikasjoner og svært usikker sjanse for suksess. Jeg er ikke så veldig keen på å la både meg og datteren min gjennomgå omfattende kirurgi, for så å se at hun aborterer gang på gang etterpå. Eller enda verre føder alt for tidlig eller på annen måte ikke kan bære frem et friskt barn.

Sitat:

Bare én gang tidligere har det vært gjennomført en livmortransplantasjon. Det skjedde i Saudi-Arabia for 11 år siden, og da måtte livmoren opereres ut etter 99 dager på grunn av komplikasjoner.

Sitat:

- Det er mange års studier bak dette. Det skal være mulig å gjennomføre, men det er meget teknisk vanskelig. Livmoren skal festes med mange bånd, og man må klare å sikre blodforsyningen hvis den skal fungere på den rette måten. Det er imponerende hvis de får det til, sier han til VG.

[Cuyahoga]

Teofelia sier det veldig bra.

[Heilo]

Jeg hadde ikke tenkt over dette i det hele tatt før spørsmålet ble stilt, og jeg synes Teo argumenterer veldig bra. Jeg må nok si enig med henne på grunnlag av det.

[ElinM]

Jeg ville ikke gjort det på det eksperimentelle stadiet som dette er nå. Jeg er også litt betenkt på hvor riktig det er å legge store ressurser i medisinsk forskning som på ingen måte er nødvendig for liv og helse, samt den risiko det innebærer for både donor og mottaker.

Ville det ikke i mange tilfeller vært en bedre og mindre risikofylt løsning at moren var surrogatmor? Hun låner fortsatt bort livmoren sin, men får beholde den i sin egen kropp. Jeg tror heller jeg ville gått for den løsningen om det gjaldt mitt barn, gitt at jeg ikke var for gammel, selvfølgelig.

[Miromurr]

Nei, det ville jeg ikke gjort, av samme grunner som Teofelia peker på. Eksprimentelt, og strengt tatt unødvendig. Adopsjon må da være et mye bedre alternativ for å få barn om man ikke kan føde de selv? Hadde det vært snakk om å donere andre organer som er livsnødvendige hadde jeg selvsagt donert det til barna mine.

[Pepper Lemon]

Det er ikke riktig å trekke adopsjon inn i denne sammenhengen. Årsaken til å mangle livmor eller ha en defekt en kan veldig ofte være den samme årsaken som gjør at man ikke kvalifiserer til adopsjon (typisk kreft). Adopsjon er ikke alltid alternativet, og når man gjør så dramatiske stunts så er det ofte fordi det er siste mulighet til å bli forelder.

Men det var nå et sidespor.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Det er ikke riktig å trekke adopsjon inn i denne sammenhengen. Årsaken til å mangle livmor eller ha en defekt en kan veldig ofte være den samme årsaken som gjør at man ikke kvalifiserer til adopsjon (typisk kreft). Adopsjon er ikke alltid alternativet, og når man gjør så dramatiske stunts så er det ofte fordi det er siste mulighet til å bli forelder.

Men det var nå et sidespor.

I akkurat denne saken sier jo datteren at adopsjon er neste skritt på veien, hvis transplantasjon ikke gir resultater. På generell basis har du sikkert et poeng.

Jeg er ellers enig med ElinM: mye heller surrogati enn eksperimentell kirurgi.