Børsen ...

[Strutsen]

Kan noen forklare meg med enkle ord og sammenligninger hvorfor Børsen har så stor betydning for den norske økonomien, og hva det store fallet de opplever nå vil si for oss vanlige nordmenn?

[Obelix]

Jeg er ikke så stø selv, men det har vel noe med at for oss så taper bedriften Norge AS mye penger på investeringer i utlandet.
Altså noe må gjøres ifht til tapene og man setter derfor opp renta f.eks for å få mer penger i staskassa.

: Egentlig har jeg ikke noe i denne tråden å gjøre i det hele tatt og lusker ut igjen:

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Obelix, her.

Altså noe må gjøres ifht til tapene og man setter derfor opp renta f.eks for å få mer penger i staskassa.

Rentenivået settes ikke for å få penger til staten. Det settes for å regulere konjunkturer slik at man ikke får for store svingninger. På lengre sikt vil lavkonjunktur snarere føre til redusert rente.

Børsfall er vel først og fremst et symptom på at næringslivet har problemer. Fallet i seg selv har også psykologisk betydning - alle vil ut på én gang, og det forsterker fallet.

Men nå husker jeg plutselig ingenting av makroøkonomien.... :roper på Monsoon og Polyanna:

[Obelix]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Rentenivået settes ikke for å få penger til staten. Det settes for å regulere konjunkturer slik at man ikke får for store svingninger. På lengre sikt vil lavkonjunktur snarere føre til redusert rente.

Børsfall er vel først og fremst et symptom på at næringslivet har problemer. Fallet i seg selv har også psykologisk betydning - alle vil ut på én gang, og det forsterker fallet.

Men nå husker jeg plutselig ingenting av makroøkonomien.... :roper på Monsoon og Polyanna:

OK. Det var vel egentlig noe slikt jeg mente.
At svingningene ikke skulle bli for store.
Det blir vel litt på samme måte som at man setter opp renta for å mulig bremse litt på kjøpekraften til folk ikke sant?

: sikkert fortsatt helt på jordet:

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Obelix, her.

Det blir vel litt på samme måte som at man setter opp renta for å mulig bremse litt på kjøpekraften til folk ikke sant?

: sikkert fortsatt helt på jordet:

Jepp, renta er eit politisk virkemiddel og skal styrast ut frå økonomien elles. Børsen fungerer som gode indisier på kva retning økonomien tek. Når børsen stig betyr det optimisme i marknaden og større kjøpekraft, og omvendt når børsen går ned.

[Lykken]

Her er en artikkel som heter "Finanskrisen for dummies", hvis du orker å lese den, så kanskje du blir litt klokere angående krisen i USA, og dets ringvirkninger internasjonalt..

http://e24.no/boers-og-finans/article2657790.ece#VG

[Pepper Lemon]

Hoi, det er ikke et enkelt spørsmål du stiller, Surre. Det er kort fortalt slik at alt henger sammen. Børs, inflasjon, rente, arbeidsledighet ... Ja, alt sammen.

Finansmarkedene er en av flere indikatorer på hvordan økonomien har det. (Men allikevel er ikke aksjepriser et parameter i Norges Banks modeller for å estimere inflasjonen ... Og akkurat det er ikke alle like fornøyde med.) Nå er det vel ikke slik at det er selve børsfallet som skremmer nå, det er heller bankkrisen som er i emning som lager problemer. (Og som gjør at børsen faller. At børsene gikk amok denne uken er en reaksjon på at markedet er nervøst, og folk vil kvitte seg med aksjer av redsel for hva som skal skje.) En bankkrise er farlig fordi det øker risikoen til bankene, som bankene igjen kompenserer for ved å ta høyere rente fra kundene sine. Dette er litt ekkelt, vi vil jo helst at det er Norges Bank som skal velge om renten skal opp eller ned. Norges Bank bestemmer imidlertid kun styringsrenten. Det er renten Norges Bank tar for å låne ut penger til bankene, og når denne er lav kan bankene igjen gi oss konsumenter lavere rente og omvendt når den er høy. Nå må imidlertid bankene sette høy rente uavhengig av styringsrenten, fordi de har høy risiko. Økte renter fører til mange ting, blant annet at næringslivet strammer inn og reduserer sine investeringer og opplever økte kostnader. Dette vil igjen kunne føre til økt arbeidsledighet. Det skaper enda mer utrygghet, vi sparer mer og bruker mindre, og jo mindre vi bruker jo mindre tjener næringslivet osv. Da er vi igang med nedturen.

Det skrives mye om at bankkrisen vil komme til Norge, men det er ikke nødvendigvis slik. Gjedrem sa sist uke at lånestrukturen i befolkningen er helt annerledes nå enn i åttiårene. I dag er det slik at folk flest har boliglån i bankene (og ikke i Husbanken som vi hadde før i tiden). Dette er sikrere for bankene - folk flest misligholder ikke boliglånet sitt. Dette gjør at risikoen ikke blir så stor for norske banker. Hadde de kun sittet på lån til selskaper ville saken stilt seg annerledes, fordi et selskap kan lettere slå seg konkurs. Ola Nordmann vil slite lenge og vel før han gir slipp på huset sitt, og det kommer godt med nå. Bankkrisen i USA kommer nettopp fra at bankene har gitt ut lån til mennesker som strengt tatt ikke burde fått lån, fordi de har lav kredittverdighet. (Det er dette som kalles for subprimemarkedet.) Et digert marked som nå kollapset, og da forsvinner altså nå bankene med i dragsuget.

[Esme]

@Monsoon: Hvorfor er det sikrere for bankene at folk har huslånene sine i bankene og ikke i Husbanken? Er det fordi bankene dermed har større del av utlånspengene sine i huslån (som da Ola Normann prioriterer høyt, som du sa) eller er det noe spesielt med Husbanklån?

[Polyanna]

At børsen går ned er i og for seg mer et symptom enn et problem i seg selv.

Børsindeksen forteller hva de børsnoterte selskapene er verdt. Eller, per presist, hva aksjene i disse selskap er verdt.

Aksjer for dummies kommer her:
Si at du starter en bedrift. Kanskje Økokaffebedriften. Små kaffekiosker som selger økokaffe. Du har spart 1 million kroner og får lånt 1 mill, sånn at du har nok til å starte den første kiosken, ansette en medarbeider, osv. Det blir en dundrende suksess, og etter ett år begynner det å gå med overskudd. Så du vil starte en til, og trenger 2 nye millioner kroner. Det vil ta noen år å spare det opp hvis du skal spare til det av overskuddet av bedriften, så du må hente kapital. Enten ved å låne penger. Eller ved å selge akjser. Du bestemmer deg for det siste. Familie og venner får tilbud om å kjøpe aksjer for 5000 kroner per aksje. Du får solgt 200 stk. (1 mill), låner 1 mill og har penger til å utvide. Nå eier du 3/4 av bedriften din selv, resten eier familien. (Åpent Bakeri gjorde det på denne måten)

Det baller på seg, folk skriker etter økokaffekiosker over hele byen, og du vil utvide mer. Det er gode tider, folk har penger mellom hendene, og syns det er helt greit å betale 50 kroner koppen for økologisk kaffe.

Noen av disse nye kioskene klarer du å finansiere av overskuddet fra de to kioskene du har, men det er etterspørsel etter mye mer. Du vil selge flere aksjer. Det er jo ganske klønete å selge aksjer til venner og kjente, så du bestemmer deg for å børsnotere selskapet. Børsen er rett og slett en markedsplass for aksjer. Du legger ut aksjene dine der, og så kan folk kjøpe og selge dem som de vil. Aksjene er altså et deleierskap i selskapet ditt. En aksje er verdt en viss prosentdel av selskapet.

Verdien av aksjene er altså lik en viss del av verdien av selskapet, og vil avhenge av hva folk tror bedriften din vil tjene fremover.

Så kommer det børsuro og krakk-prat. Folk leser om renteøkninger i avisa, og noen tenker "huff, vi får stramme inn littegrann. Greit å ha litt å gå på i dårligere tider. Jeg trenger jo ikke drikke kaffe fra kaffebar HVER dag!" De som eier aksjer på børsen ser dette, eller antar det vil skje, og tenker at "da blir altså dette kaffeselskapet litt mindre verdt". De som vil kjøpe aksjene vil ikke betale mer enn 4000 for dem, mens de noen uker før var verdt 7000. Prisen blir til ved konsensus i markedet, veldig likt boligprisene. De som syns aksjene er verdt 5000 lar være å selge når prisen er 4000. De som syns de er verdt 3000 selger unna det de klarer. Og så møtes prisen på den som er "riktig" i følge de som sitter og regner på akkurat din bedrift. De sitter med årsregnskapene dine, ser på hvor mye du selger for, regner på hvor mye det vil bety om 10% av kundene dine slutter å kjøpe kaffe hos deg, og om innkjøpsprisen på kaffebønner vil gå opp eller ned. Og bestemmer seg for hva de syns selskapet er verdt.

Sånn gjør de for alle selskapene som er på børsen. De store selskapene blir fulgt av analytikere som følger deres minste bevegelser, og beregner det inn i hva de mener selskapet er verdt.

I en konjunkturnedgang, som nå, er det en del psykologiske effekter, og noen reelle, og disse påvirker også hverandre. Folk TROR det blir dårligere tider, lar være å kjøpe kaffen din, du får mindre inntekter og må si opp noen av de ansatte, disse FÅR faktisk dårligere råd og dropper å pusse opp badet slik de hadde tenkt. Rørleggeren får litt mindre å gjøre, og tjener mindre, og dropper derfor å kjøpe ny bil. Bilforhandleren blir sittende med veldig mange biler på lageret og lite penger i kassa.

Osv.osv.

Alle disse selskapene får derfor mindre inntekter, kanskje høyere utgifter, og aksjene deres faller derfor i verdi.

Børsindeksen er summen av alle aksjene, kan man si, og når så mange aksjer faller i verdi, så stuper også børsindeksen.

Mange har trodd at vi i Norge ville være litt utenfor den internasjonale krisen, men slik er det selvsagt ikke. Alle ting henger sammen. Krisen i USA gjør at forbruket der stuper. Det påvirker for eksempel Kina, som produserer mye av det som forbrukes i verden. Når Kina produserer mindre så bruker de også mindre energi. Det slår direkte inn på norske verdier (vi er en stor energiprodusent). Det slår også inn på næringer som bulktrafikk (båtene som frakter for eksempel kull til for eksempel Kina). Prisene på slik transport (bulkratene) har vært SKYHØYE de siste par årene, noe som har spydd penger inn i norsk økonomi, siden det er mange norske slike skip. De som har blitt rike på den måten har bygd på husene sine, kjøpt seg ny bil eller kjøpt klær og andre varer, og dermed igjen sysselsatt håndverkere, bilforretninger og andre butikker, som i sin tur har fått bedre råd og i sin tur brukt penger, etc.etc.

Æh, dette ble langt og kanskje rotete. Spør om det ble helt uforståelig.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

@Monsoon: Hvorfor er det sikrere for bankene at folk har huslånene sine i bankene og ikke i Husbanken? Er det fordi bankene dermed har større del av utlånspengene sine i huslån (som da Ola Normann prioriterer høyt, som du sa) eller er det noe spesielt med Husbanklån?

Det jeg antar Monsoon mente var at boliglån er sikre lån, og det er fordel for bankene å ha en stor andel sikre lån. Dette i forhold til mer usikre lån som billån, forbrukslån, lån til selvstendig næringsdrivende - osv.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Spør om det ble helt uforståelig.

Er du økonom? Jeg trodde du var siv.ing jeg.

[Polyanna]

Tall er tall.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

@Monsoon: Hvorfor er det sikrere for bankene at folk har huslånene sine i bankene og ikke i Husbanken? Er det fordi bankene dermed har større del av utlånspengene sine i huslån (som da Ola Normann prioriterer høyt, som du sa) eller er det noe spesielt med Husbanklån?

Fordi bankene har større del av pengene sine i folks boliglån. Det er en mer sikker investering, rett og slett.

[Polyanna]

Hørte akkurat et nytt begrep: Et produkt de har solgt i USA, som het NINJA-lån: No Income No Job.

[Pepper Lemon]

[Lykken]

Moonson, det må jeg si var en svært lettforståelig og pedagogisk forklaring.

[Pia]

Dette var en god oppfriskning på makroøkonomien. Fikk sjokkerende D på makroøkonomien, men skylder på at det var første eksamen på høyskolenivå og jeg hadde ikke helt forstått betydningen av å følge oppsettsanvisningene. Pøh, linjeavstand og skriftstørrelse lizzom, hva har det å si da? :risterpåhodet: