Flere med besteforeldre som ikke henger med i svingen?

[Cumulus]

Vi har hatt gaveåpning fra svigers i dag. Den endte med at sønnen begynte å gråte og jenta ble sint og sa "Hvorfor får vi ingenting som passer, mamma?"

De har kjøpt skøyter i str.29-31 til barn som bruker str.25

Skøytehjelmene satt "oppå" hodene deres

Polvotter for 1-åringer

Og til slutt skinnlue og skinnvotter som sitter klistra til hodet


Hva er det med besteforeldre som følger såå lite med i timen? Barna ble såå lei seg.

Gudskjelov hadde svogeren min kjøpt en bil til dem hver som de likte.

Den mest mislykka gaveåpningen jeg har vært med på noen gang. For å toppe det hele var det nada fra søsteren min til meg.

(må bare legge til at barna var veldig glade og fornøyde i går, altså.. men i dag ble de litt triste...jeg tenker at man kanskje kan forhøre seg litt som besteforelder før man handler, eller?)

[Nabojenta]

Neste jul sender du en ønskeliste der alle størrelser er skrevet opp.

[Smash]

Vi har stor familie begge to, så her gir besteforeldrene på begge sider penger til oss foreldrene. Da kan vi kjøpe det ungene trenger, fungerer veldig fint.
Kanskje litt kjedelig, men gavene kommer iallfall til nytte.

[Maz]

Det med barnestørrelser er ikke alltid så lett. Der må en rett og slet tre hjelpende til.

Når det gjelder gaver mellom søsken er det vel ganske så vanlig og roe det ned når en får barn.

[Karamell]

Her spør begge besteforeldresidene om hjelp eller spesifisert liste. Litt pes for oss som må finne på gaver for svigers,min mor, min far, min bror og mannens søster. I år "brukte vi opp" alle ønskene på gaver fra andre og ble litt i beit selv, faktisk. Greit ungene får de de ønsker seg, og ting passer, men litt stress for foreldrene (les meg) å fikse alt.

[Niobe]

Størrelser i forhold til alt varierer jo veldig, så det er lett å bomme. Ting som ikke passer kan jo stort sett byttes. Lite drama av sånt her, men det beste er jo å forhøre seg om størrelse på forhånd, ja.

[venla]

Enten sender man detaljert ønskeliste med merke størrelser osv, ellers ønsker man penger øremerket til klær/utstyr.

[Chablis]

Jeg skjønner godt det er kjipt å få klær som ikke passer, vi har det på samme måte med noen andre i familien. Ikke alltid det kan byttes heller nei.

[Cumulus]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Det med barnestørrelser er ikke alltid så lett. Der må en rett og slet tre hjelpende til.

Når det gjelder gaver mellom søsken er det vel ganske så vanlig og roe det ned når en får barn.

Søsteren min har ingen barn, og hun fikk en kjempefin gave av meg.

[Nabojenta]

Gaver må alltid avtales på forhånd,, så slipper man misforståelser og sure miner.

[Niobe]

Jeg har sagt til min barnløse søster at det er helt greit om hun bare kjøper til barna våre. Vi er fire, hun er én.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Søsteren min har ingen barn, og hun fikk en kjempefin gave av meg.

Nettopp. Hun har ikke barn og det har du. Da er det mange som kjøper gave til ungene.

Så lenge jeg var barnløs tante var det slik hos oss. Jeg fikk ofte noe fra søskenene mine, mens deres barn fikk noe av meg. Men jeg kjøpte langt mere enn jeg fikk om jeg ser på familiene under ett.

[Cumulus]

Barna hadde laget detaljert ønskeliste, de ønsket seg bl.a skøyter og votter. Man vet vel at en på 3 1/2 ikke kommer seg inn i votter til en 1-åring eller bruker str.29-31 i sko, vel? Ellers er det faktisk bare å spørre i butikken eller spørre oss, tror ikke butikkbetjening ville anbefalt de størrelsene. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det skjer... det er jo ikke første gangen. En ting er å bomkjøpe til en voksen, noe annet til et barn. De ble jo faktisk veldig lei seg.

[Primrose]

Vi har også en besteforelder som kjøper klær uten å forhøre seg om størrelser eller hva vi trenger, og som gjerne kjøper i utlandet sånn at det ikke kan byttes. Jeg skjønner at tanken er god fra h*ns side så jeg bare takker og bukker, og det vi ikke kan bruke gir vi videre. Selvsagt skulle jeg gjerne sett at vi fikk hverdagsklær i riktig størrelse i stedenfor et lass av kjoler som aldri brukes, men jeg synes det er vanskelig å si i fra uten å såre vedkommende. Hinting har ikke fungert.

[Niobe]

Jeg tenker at det ikke er noen krise. Det er jo bare å bytte? Og kanskje du skal snakke med barna dine om dette? At det ikke er verdens undergang, og at man kan få byttet til rett størrelse, om noen gir feil? Poden hadde ikke tenkt på det i det hele tatt. Han vet at sånt ordner seg. Og ting dom ikke kan byttes har vi gjerne gitt til andre, og så har poden fått en"erstatning".

[Guttemammis]

Her var det oldemor som bommet (hun er veeeldig oppegående og ikke så veldig gammel)
8,5-åringen fikk sånt lekekassaparat fra 3 år, han begynte å gråte (litt fordi faren knakk sammen i latter....)
Han er i tillegg veldig voksen for aldren, så dette var skikkelig bom
Men null problem, det kan byttes!

[Cumulus]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg har sagt til min barnløse søster at det er helt greit om hun bare kjøper til barna våre. Vi er fire, hun er én.

Da blir det jo noe helt annet. Og jeg er helt med på tankegangen, og kunne absolutt inngått en sånn avtale selv. Men litt rart er det jo når hun kjøper til min mann og ikke meg. Tror bare hun hadde glemt meg. Men alt dette var absolutt ingen krise altså, det ble bare litt komisk etter alle bomkjøpene til svigers.

[Nabojenta]

Da forklarer du barna at bestemor og bestefar her bommet litt på størrelsene, og at dere bytter så snart butikkene åpner.

Smil og vær glad!

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

Smil og vær glad!

[Katta]

Hm nei. Man vet ikke nødvendigvis det. Ikke engang de i butikken kan nødvendigvis gi noe skikkelig svar. Besteforeldre bør vel sånn sett kanskje tenke tanken å spørre om hvilke størrelser som gjelder, men hvis man har besteforeldre som tror de har bedre øyemål eller noe annet enn de faktisk har, tenker jeg at man må stikke til dem størrelsene ved en anledning. Jeg er supertydelig til min bestemor (barnas oldemor), hun har bomkjøpt ganske mange ganger fordi hun ikke greier å huske at jeg har lange barn. Når hun kjøper str 10 år til storebror på 9 har han da vokst ut av det for ett år siden. Det er kjedelig, men ungene må lære seg å takle sånt. Og jeg sier veldig klart fra til de som kjøper klær.

Det er forresten ikke uvanlig at en treåring bruker str 25 i sko. Så det kan man fint få høre i butikken at er normalt. Så får man forebygge ved å spre størrelser og ønskelister, og i andre enden lære barna å se humoren i malplasserte gaver.