[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Dette er en av mine kampsaker. Jeg synes det er altfor mange unger som settes i vogn når de er ganske store. Og dette er sikkert en treningssak for ungene også. Vi har minimert vognbruken for våre unger etter at de har rundet 2 år. Og de får masse skryt av alle over hvor flinke de er til å gå. Unger blir ikke slitne. De blir lei. Da trenger de motivasjon og ikke vogn.

Jeg er enig med deg i at barn skal oppmuntres til å gå. Når man går på "tur" sammen med ungene er det veldig greit å kutte den vogna så mye som mulig så tidlig som mulig. (Nå er jeg uenig med deg i at unger ikke kan bli slitne, men dog). Men av og til er det greit å ha muligheten til å putte ungen i vogn selv om han fint kan gå både 3 og 4 km på egne bein, stort sett fordi det er sovebehov, kontrollbehov eller tidsklemme som setter agendaen og ikke gåtrening for ungen.

Det er for eksempel ikke noe som helst problem å la plutten gå et par kilometer på egne bein, men hvis han skal være med på slep sammen med en litt eldre bror som skal sykle, går det litt for tregt med de små pluttebeina. Nå er plutten 3 og ikke 4 og har ikke vært på vogntur siden før jul med unntak av da han sovna på konsert og fikk ligge i vogna til mikro, men jeg har som sagt brukt vogn til storebror til han var passert 4. Da som ene halvdel av en tvillingvogn. Det var ikke mye han satt oppi der, men spesielt i situasjoner hvor det var farlig om han stakk av ble han plassert der.