[Input]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Jeg sa ikke at konfirmasjonsforberedelsene er småtteri. Bare at jeg ikke synes de kvalifiserer til en feiring av slike dimensjoner.

Jeg er helt enig. Og som helt nygift, vil jeg si at det er i hvert fall ikke noe som fortjener en hel haug med kjempedyre gaver. Vi har ikke gjort noe annet enn å ha flaks med å finne hverandre og være en god match, tok på oss bunad og fortalte staten at vi vil være hverandres nærmeste.

Jeg synes det er ganske trist når man skal stritte i mot feiring av ungdom, som av ulike grunner har valgt å ikke konfirmere seg. Først og fremst vet vi ingenting om bakgrunnen for dette (selv valgte jeg å ikke konfirmere meg fordi jeg var helt utenfor det sosiale miljøet på skolen og orket ikke enda en arena der det skulle tydeliggjøres at jeg var en taper) og dernest blir det helt tåpelig om det å ha gått på noen møter, kanskje noen gudstjenester, på samme måte som alle andre, tatt et kurs eller to, skal kvalifisere til gaver og fest og stor feiring, mens de å si at man ikke vil, kan eller klarer å delta på et slikt opplegg ikke skal det.

Vi hadde forøvrig en fest for å feire sønnen da han ble født. For oss var dåp helt uaktuelt, og en seremoni i HEF føltes veldig fremmed for oss. Men, å få barn er likevel det største vi har opplevd og selvfølgelig noe å feire. Det var veldig sårt at deler av familien til eks-mannen valgte å ikke komme, fordi det ikke var verdt å feire på samme måte som dåp. Hvis sønnen ikke vil konfirmeres, håper jeg likevel at jeg får lov av ham til å arrangere en fest for å feire den fantastiske ungen min.