[nokon]

Opprinnelig lagt inn av mina, her.

Jeg lurer virkelig på hvilken del av bedehusmiljøet på Vestlandet du har vært i kontakt med?
Jeg er en del av dette miljøet, er aktiv i ei forsamling som regnes for å tilhøre en nokså konservativ organisasjon, men jeg kan love deg at jeg og mine "søstre" er aldeles likestilt våre menn!

Så for en stund siden et program fra USA som handlet om (kristne) kvinner som underordnet seg sine menn på en nokså ekstrem måte. Det var...ekstremt, og ikke noe jeg har tro på ihvertfall!

(Beklager sidesporet)

Eg har vekse opp i ein av dei større, norske misjonsorganisasjonane på Nord-Jæren. Kvinnesynet der, både i forkynnelse og sedvane, var ganske ekstremt. Eg har sjølv ikkje hatt direkte kontakt med miljøet sidan starten/midten av 2000-talet, men ser framleis at folk eg kjenner som høyrer til dette miljøet uttrykker mange av dei same haldningane som eg veks opp med, i diskusjonar og gjennom ting dei deler på nett. Som nittenåring vurderte eg teologistudier, og dette var svært mange negative til, men det var først då - etter at eg hadde flytta bort - at eg reagerte på dette.

I ungdomsmiljøet var det og seksualundervisning og det blei forkynt at sex utan intensjon om reproduksjon og seksuelle følelsar var synd. Dette var siste halvdel av nittitalet. Det var jentene sitt ansvar å kle seg sømmelig og vere tildekka nok til å ikkje vekke syndige kjensler hos gutane. Den som synda i tanken eller med blikket, hadde allereie gjennomført handlinga, for eksempel. Det var jenta sitt ansvar å ikkje friste dei pubertale medkristne guttene.

Eg trur ikkje det er tilfeldig at ein stor del av kvinnene eg kjenner frå dette miljøet er deltid-/ frivillig heimeverande, har - utan at det i seg sjølv er negativt - mange barn og uttaler seg veldig negativt til å la barn bli påverka av "samfunnet" når dei diskuterer i sosiale medier. Tankar om at skilsmisse er synd er med på å tvinge kvinner til å bli i parforhold med autoritære menn. Og dei forsvarer det, argumenterer for at det er frivillig og har eit normalitetsbegrep som er veldig tett opptil det som blei forkynt på bedehuset då eg var tenåring.