[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Vi hadde konfirmant i fjor, og han mottok en del konvolutter med tohundrelapper fra mennesker jeg aldri hadde tenkt å gi noe til hvis det var deres barn som ble konfirmert. Type, mannens kollega (som aldri har snakket med gutten), naboer vi ikke kjenner så godt, og som ikke har barn på samme alder som vår sønn etc. To av disse har konfirmant i år, og jeg må innrømme at den eneste grunnen til at jeg kommer til å gi noe til deres barn, er at de ga til vårt. Vi går jo ut i 0, liksom, ( ) men generelt sett synes jeg ikke folk trenger å gi gaver til mennesker de ikke kjenner. Rett og slett fordi de, uansett hvor mye de "slett ikke forventer å få noe igjen", skaper et press om nettopp dette.

Jeg er litt inne på dette. Hyggelig om barnet får gave, men nesten litt slitsomt for enten har jeg ikke gitt til deres barn eller så må jeg huske å gi. Jeg gir selvsagt alltid om vi er invitert, men ellers må jeg innrømme at jeg ikke alltid føler at det er naturlig eller tenker på det om det ikke er fellesgave. Vi gir ikke til kollegaers barn her på jobb og det har aldri skjedd noe sted jeg har jobbet.