[Charlie]

Sånn i utgangspunktet tenker jeg det ikke er "nødvendig" å være med på dette, og særlig fordi det er epost og "den som vil gi".

Min tommelfingerregel er litt flåsete sagt "ingen kake, ingen presang", dvs. gir ordentlig gave hvis jeg er invitert (og da som regel selv om jeg ikke kan gå) og hvis jeg ikke er invitert tenker jeg det henger sammen med at det er en gjensidig erkjennelse av at relasjonen ikke er så nær, heller. Da kan jeg sende gratulasjonskort eller en blomsterbukett el.l. hvis det faller sånn.

Her tenker jeg det er litt snakk om relasjonen mellom deg og mødrene, mer enn barna. Hvis man velger å ikke være med på fellesgave, definerer man seg selv som i en annen posisjon enn de andre. Og det er litt sånn du mener det er, etter det jeg hører. Men er det slik at dette vil være "likt for alle" de neste årene, og det nærmest går ut i null disse gavene ,så kan det være at jeg ville vært med på fellesgavene for å styrke relasjonen med mødrene, heller enn barna, for å si det sånn.

Ellers er jeg enig med deg, altså. Det er litt som barselgaver. Fikk gaver av flere av folk jeg på langt nær forventet det av av foreldregenerasjonen. Det var hyggelig og alt det der, men jeg gjør ikke det selv når det er så langt ut.