[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg tenker at det generelt primært burde være fokus på helse i alt av hundeavl, uavhengig av om det er snakk om blandinger eller "renrasede" hunder. Så er jo selvfølgelig gemytt og bruksegenskaper viktige å være oppmerksom på, og noe man må sette seg inn i før man går til anskaffelse av hund.

Jeg syns det er ganske kjipt at det ikke får konsekvenser for de som avler på hunder som har påviste sykdommer eller skavanker, og tenker vel at gentesting bør være standard for raser som kan være bærere av sykdommer det kan testes for.

F.eks tenker jeg at man burde unngå å bruke at avlsdyr skal teste fri for rasespesifikke sykdommer, slik at de som er bærere også bør tas ut av avl. Jeg er skeptisk til å bruke hunder med B-hofter i avl, og syns det er overraskende at enkelte individer med C-hofter (uten smerter) brukes i avl.

Ja, ikke sant!
I den dokumentaren om engelsk bulldog jeg så, var det ingen forståelse hos oppdretteren for at de trekkene hun avlet på er uheldige, SELV OM de ikke direkte fører til sykdom hos det enkelte individ.

For dachs er det jo et stort problem at opptil 20% av hundene kan få prolaps. Det er kjempeviktig at avlen innrettes mot å redusere forekomsten vesentlig. Vår oppdretter ryggrøntger og øyelyser alle avlsdyr, og sørger for genetisk variasjon. Det er også et pluss at championat og premiering av dachs er avhenig av både utstillingsresultater og jaktprøver, slik at bruksegenskapene til hunden ikke nedprioriteres til fordel for utseende. Og det ER en nedre grense for hvor korte bein de kan ha. I medlemsbladet var det også en artikkel om overavling med enkelthunder, hvor de rett og slett publiserte en liste over de hannene med flest kull, til skrekk og advarsel.