[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

Slike tråder får meg til å skjønne at det er en egen liga for husholdsstyring som jeg ikke aspirerer til en gang. Men jeg vil lære.

- Hva menes med å sy en duk så den blir trådrett? Hvorfor skal den være det, hvordan ser man om en duk er trådrett?

- Hva er kriteriene for at noe er en "ekte" duk?

Og så angrer jeg så veldig på at jeg ikke tok i mot bestemors mange tilbud om å lære meg hardangersøm.

Jeg har noen nydelige broderte hardangersømduker og hekleduker fra henne. Men de tør jeg jo ikke bruke, så de ligger bare brettet fint sammen i skapet.

Trådrett: Et vevd stoff har tråder som går horisontalt og vertikalt. Når man skal brette inn kanten og sy så blir det absolutt penest om man bretter langsetter en tråd. Dette er litt plunder, men så får man en veldig pen og skarp kant. Om man ikke er så nøye så kan stoffet dra seg litt, og det ligger ikke like pent.

Når jeg skrev "ekte duk" så var det litt flåsete. Jeg har en eklektisk og leken stil, og har ofte bare kjøpt et gøyalt stoff og brukt som duk, uten å egentlig brette og sy inn kantene. Og det fungerer kjempefint egentlig det. Men så syns jeg også det er veldig pent og elegant med damaskduker for eksempel. Damask er en vevteknikk, der alle trådene er i samme farge, men det er vevet inn et mønster. Spesielt lin er ganske blankt, og når trådene ligger ulik vei så får man fram mønsteret.

Men damaskduker av skikkelig kvalitet er svinedyre (og jeg har i tillegg forelsket meg i en av de dyreste; HC Andersen-duken fra Georg Jensen. Den er så dyr fordi den har masse ulikt mønster, så den er vanskelig å veve). De er laget av tynne tråder, og veldig mange av dem, slik at stoffet blir tykt, ganske tungt og veldig tett. Det gjør at de ikke krøller like lett som duker av tynnere stoff, de ligger veldig pent på bordet og det er ganske lett å holde dem rene fordi det tar tid før væske trekker seg nedi.

Nå er det ikke lenger like stor sjans for at sausen er gnukket nedi duken etter et familieselskap, så jeg lurer litt på om jeg skulle investert i en duk som kan brukes i mange ulike anledninger. Og som enten kan gjøre bordet skikkelig klassisk og elegant, eller som det er lett å sprite opp med andre farger på servietter, lys og pynt.

Men jeg kjenner jo også meg selv rett, og det ER jo mer behagelig med noe som ikke må strykes masse, og som er enda lettere å ta vare på enn damask (selv om det både er vaskekjeller, digre tørkeskap og rulle i kjelleren).

Jeg har også en nydelig hardangersømduk farmor broderte til meg. Den burde jeg absolutt bruke mer. Den passer riktignok ikke til bordet utslått den heller.

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Jeg har en nydelig stor juleduk, brodert med plattsøm i tradisjonelt mønster, fra min mormor (hun broderte en til hver av barnebarna sine). Den ligger på stuebordet hele jula, jeg har ikke råd til å ikke bruke den. Den er rett og slett for fin til å bare ligge i et skap. Det får bære eller briste.

Ja, jeg skal ha som mål å bruke dukene mer i år! Jeg har også en kjempefin plattsømduk som farmor broderte til meg. Den er i bruk!