[Billa]

Jeg har en holdning til dugnad og frivillighet (og det meste, egentlig) som baserer seg på yte etter evne, motta etter behov. Ikke nødvendigvis ha "lyst" til.

Dvs at vi bidrar og har bidratt mye på mange fronter fordi vi har ressurser og har tatt oss tid til det. Utfordringen er selvsagt, at så altfor mange synes det er tipp topp at andre tar seg av frivillighet og dugnadsarbeid, og det dermed ikke er så lett å finne folk til å overta eller dele på jobben i de tilfellene hverdagen tar oss og vi må prioritere "hodet over vannet".