[Strå]

Mitt inntrykk, skapt av venner og familie, er at dugnadsånden lever i beste velgående. Selv gjør jeg ikke så mye annet enn å bidra i Utmarkslaget der jeg har hytte, noe som frigjør tid for de andre i styret, samt medlemmene, til å drive med det de kan best. Jeg har gjort mye før, men nå tillater ikke helsen meg å gjøre så mye utenom jobben. Gjør jeg for mye, går jeg på en smell og blir sykemeldt igjen. Det er drit kjedelig og ikke til nytte for noen.

Mannen min bruker mye tid både politisk, i den lokale jegerforeningen og i viltnemda. Det går i redding av rådyrbukker som setter seg fast i nett rundt fotballbaner, stirydding, sikkerhetskurs for jegere osv. Mange av mine venner og slektninger gjør frivillig arbeid på fritiden.

De som gjør ingenting og som stadig kommer med stikk av typer "Hvorfor gidder du bruke fritid på dette?" og "Det er helt meningsløst å gi noe uten å får noe penger igjen" er, hold deg, fast kristenkonservative FrPere, og et par kollegaer med synspunkter veldig lik alt-right-bevegelsen i USA. Jeg vet at det ikke er symptomatisk for den gruppen, men jeg "tenker mitt".

USA-slekta har flere som bidrar inn i fagforeningsarbeid og frivillig arbeid for svakere stilte, ennå de er ganske svakere stilt selv. De arrangerer møter, holder taler, hjelper syke naboer osv.

Men tilbake til Norge. Nei, jeg har ikke inntrykk av dugnadsånden, som ikke er spesielt norsk, men ganske universiell, er på vei bort og vekk her i landet.