[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Christa, her.

Jeg såg TV2 sin intervju med Eskil Pedersen og tre andre AUF ledere i går. Det er sterke fortellinger og det blir enda mer virkelig. Hva de har vært gjennom og de følelsene de sitter igjen med, lettelse, glede, dårlig samvittighet for å være en av de som overlevde. Tenk den følelsen, at overleve og så har du dårlig samvittighet for det.
Jeg håper at de nå får tid å sørge, får tid å bearbeide det som skjedd. At de etter hvert får sove bedre på natten.

Det gjorde sterkt inntrykk på meg også. Særlig med tanke på at det er omlag 500 sånne historier, 500 livredde ungdommer. Jeg hadde fått det litt på avstand på et vis, men i går ble jeg liggende og kverne på dette i stedet for å få sove. Jeg kan godt tenke meg at dette er opplevelser det er vanskelig å komme seg videre fra. Og så hadde jeg ikke tenkt over det at de ikke skjønte hva som skjedde, at de ikke stolte på det ekte politiet eller på ambulansepersonell. Sterkt.