[Pepper Lemon]

Jeg har lest litt om Scandinavian Star-ulykken, som nå ligger mer enn 20 år tilbake i tid. Det fortelles der at det er vondt at et par-tre år etter en katastrofe så stor, og som rystet hele landet, så begynner folk å glemme. Foreldre som mistet sine barn ble på en måte erklært ferdig sørget, og det føltes som å miste støtten fra samfunnet. Det gikk innpå meg. Jeg vet ikke hvordan vi kan gjøre det annerledes for terrorofrene, men jeg ønsker i hvert fall å være klar over det, at de trenger vår støtte og medfølelse for alltid. Ikke bare det neste året.