[IzziCreo]

Jeg føler meg ikke akkurat supertruffet av Erna siden vi har tre barn, men når det er sagt så kunne jeg gjerne fått flere barn om jeg hadde vært frisk. Så hadde hun bevilget langt mer penger til forskning slik at jeg kunne blitt sjef over kroppen min igjen, så snakker vi Men nå har det toget gått, Erna, for jeg er 46, men sier fortsatt ja takk til forskning og meds, så jeg kan komme tilbake til arbeidsstokken og heller sponse yngre kvinner og menn til å få barn. Pretty please, Erna?!?!?

Men så vil jeg også legge til at det å være forelder i dag er langt heftigere enn hvordan det var da våre foreldre hadde hjemmeboende barn. Vi er mye mer deltakende i livene til barna. Vi snakker mye om at våre ungdommer har mange krav til seg i samfunnet i dag. Det er jammen meg mange krav til oss foreldre også - på alle fronter. Vi kan gjerne si at "hø, hø, jeg bryr meg ikke om å være på det picture perfect-kjøret/Insta-fam og whatnot", men det er ikke til å komme bort i fra at man ønsker å strekke seg for både barn og familie. Vi har alle ulike krav og ønsker, men felles er at vi nok alle har noe å strekke oss mot. Hvor ofte er vi superfornøyde med jobben vi gjør? Hvor mange ganger har vi ikke tanker om at vi kunne gjort en bedre jobb? Så å plusse på barneflokken er ikke noe som så lett lar seg fikse er jeg redd. Jeg vet jo at hvis jeg hadde vært frisk, så hadde jeg hatt en jobb som høyst sannsynlig hadde tatt mer enn 100% av min tid, så enda en front hvor man ønsker å strekke seg. Økonomi, hus eller diverse ordninger som permisjon, barnetrygd etc. hadde ikke vært faktorer som hadde begrenset oss, men det er rett og slett tid og krefter på oppfostre hvert enkelt barn. Og det lar seg liksom ikke løse er jeg redd.