[Input]

Om jeg tenker på et eple og ønsker å se for meg et eple, så klarer jeg det. Men jeg må aktivt gjøre det og det er veldig "langt bak". Jeg er absolutt ikke sånn som ser for meg "film" i hodet mens jeg leser litteratur, og tror det er derfor jeg er så uinteressert i fantasy som jeg kan få blitt. Alle beskrivelser av personer, steder og ting er helt meningsløst for meg å lese, for jeg må jobbe hardt for å se det for meg og da blir jeg bare irritert. Oppdaget da jeg tok et litteraturfag på universitetet at jeg nok ikke leser person- og naturbeskrivelser, for jeg ble genuint overrasket over de fantastiske naturbeskrivelsene som de andre snakket om etter at vi hadde lest Isslottet.

Hvis jeg ønsker å se for meg hvordan barnet mitt så ut som liten er det kun mulig for meg ved å se for meg fotografier jeg har av ham, jeg kan ikke lage egne bilder. Dersom alle fotografiene hadde forsvunnet hadde jeg med all sannsynlighet glemt helt hvordan han så ut. Og det synes jeg er trist å tenke på.