[Observatøren]

Jeg har vært natteravn, initiert av skolen til mannens barn. (puh).

Synes absolutt det er verdt det, men det er en utfordring å være natteravn i miljøet til egne barn. Iblant er man nødt til å ta upopulære avgjørelser (les: ringe politiet og "sladre" på hendelser), og man kan oppleve at dette gjør det problematisk for egne ungdommer. Ikke at det skal hindre noen i å være natteravner, for fordelene er mye større enn denne utfordringen.

Jeg har gjentatte ganger fulgt overstadig beruset ungdom hjem, og fått en takk neste gang man sees - nettopp fordi man grep inn i en situasjon som var vanskelig.

Jeg vil absolutt anbefale å være natteravn, men finn deg en hyggelig natteravngjeng som du er på nett med. Allier deg alltid med en ekstra, det vil alltid meldes avbud til en gatetrasking en kald vinternatt.