[Teofelia]

Man reflekterer over at den andre ikke er tankeleser og at det følgelig er mitt ansvar å bidra til at den andre skjønner hva jeg ønsker å formidle. Man tar hverandres utsagn i beste mening og vurderer om uheldige uttalelser kan være akkurat det, og ikke vondt ment. Man tvinger seg til å fortelle når noe er vondt og vanskelig, heller enn å brenne inne med det, i alle fall hvis man ønsker at den andre skal forstå. Og man respekterer hverandre og vil hverandre vel, og sier ting som understreker det. Sånn omtrent.