[Charlie]

Rent statistisk sett er det helt sikkert sant at det er vanskeligere å få jobb i Norge om man har opprinnelse i et annet land, men det er ikke nødvendigvis "sant" at man er diskriminert fordi man sender 150 søknader uten å få napp.

Jeg kjenner folk som gjør det som begge har høyere samfunnsfaglig utdanning og begge er i sin beste alder og snakker bra norsk, men mens den østeuropeiske mener det er hennes herkomst som er årsaken, har ikke den andre unge damen så mye å "skylde på". Men begge går ledige selv om de veldig gjerne vil ha jobb, og prøver alt de kan.

Den første har gjennom sitt fremmedkulturelle nettverk fått en spesielt tilrettelagt praksisplass med svært relevante oppgaver, mens den andre neppe har noen slike muligheter i overskuelig framtid. Nå er ikke det "urettferdig" og "gi våre egne først" og blabla. Men jeg mener det er noen mekanismer som virker inn uansett. De utdanningene som den som har dem mener gjør deg "kvalifisert til alt", vil ikke gjøre at de utmerker seg til noe spesielt i en rekrutteringsprosess. Fordi de konkurrerer med hundrevis av andre med "potetutdanning". Mens andre utdanninger, ingeniør er et godt eksempel - er slik at man helst må være i jobb og i kontakt med faget, og er du "ute" i en lenger periode blir du fort "parkert", for da vil arbeidsgivere heller ha en fersk fra skolebenken som har lært det siste.

Da jeg drev med det, var det ganske utbredt at det kunne være vanskelig å få en eksakt godkjenning fra NOKUT som godkjente utdanningen din fullt ut som en norsk tilsvarende utdanning. Det som en del gjorde da, var at de søkte om å få godkjenning som adjunkt/ lektor m.v. Det VAR lettere å få det godkjent - da teller du studiepoeng i høyere grad. Og i en del land er tilliten høy til offisielle dokumenter, stempler og whatnot. Men godkjenning som adjunkt med opprykk er ikke nødvendigvis en billett til arbeidslivet. Da sitter du med en potetutdanning som det kan være en utfordring å konkurrere seg inn med. Hvis du skal undervise, er terskelen for norskkunnskaper mye høyere (og det bør det våre også, synes jeg), samtidig som det ikke er bare-bare å få brukt en adjunkt- godkjenning i det private.

Ellers er det da norske med høyere utdanning som har valgt renholdsbransjen også. Ganske frivillig. Jeg tviler på at jeg på en enkel måte kunne brukt min utdanning i arbeidslivet i et annet land. I hvert fall de første årene, Kanskje aldri. Det går mye på kravene til presisjon i språket, men også på fagkunnskap ifht lokale forhold. Så jeg er fullt ut forberedt på å vaske gulv.