[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg innbiller meg at det som gjør at Arv og miljø har fått såpass mye omtale og regnes som såpass god er at det er en "virkelighetsroman" som i stor grad baserer seg på forfatterens liv. Jeg syns VH er ganske så masende i stilen, og jeg hører og ser for meg forfatteren når jeg leser teksten. At hun kaller seg Bergljot er bare et grep, for den personen som trer frem mellom permene er den samme som jeg har sett i mediene. Litt pompøs, på samme måte som Knausgård, ganske selvopptatt og krevende, og tidvis ganske så retthaversk (selv når hun ikke egentlig vil kommentere verken egen eller søsterens roman). Jeg klarer rett og slett ikke ta en person som gang på gang har behov for å spørre hvorfor andre ikke skjønner hennes "beveggrunner" for å handle på den ene eller den andre måten helt seriøst. Men nå leser jeg også Arv og miljø på samme måten som det ser ut til at ganske mange av anmelderne leser Fri vilje - med et snev av motstand og uvilje. Jeg-personen Bergljot er foreløpig veldig lett å mislike. Mens jeg-personen Nina er noe jeg mye lettere kan like. Jeg er spent på om det endrer seg underveis.

Intesssant.
Jeg hører på arv og miljø nå. Og har lyst til å filleriste Astrid.
Mens forståelsen for hvorfor Bergliot er som hun er bare øker.
At det er forfatteren selv som leser gir det hele mer liv.