[Perhonen]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men kan dele mine erfaringer med barn som ikke liker ditt og datt. Vi hadde en som spiste pølser, pannekaker, og pasta uten saus. Ikke noe på. Han måtte sitte sammen med oss andre, og kunne velge om han ville spise/smake det som ble servert, men fikk ikke sin egen middag tilpasset sine ønsker. Det samme har vi gjort med et av mine egne barn, som på grunn av ulike forutsetninger "ikke liker ditt, og ikke liker datt".
Begge disse spiser stort sett det de får servert i dag. Er det noe de absolutt ikke spiser, javel så spiser de ikke. 13 åringen som skulle venne seg til sin stemors matlaging (Jeg kom inn i familien da han var 6) har fått bruke tid på dette, han er i dag en sprek ung mann med sunne aktiviteter. 19 åringen med sine utfordringer har etter flere års krig mot "sunn" mat spist sin mors svinestek uten å sukke. Noen ganger tar det tid, men de fleste voksne har et greit kosthold. Jeg har en 14 åring som definitivt ikke spiser grønnsaker, mens storebroren spiser absolutt alt. Og han var særledes kresen som barn.
Du må bare gi jenta tid, uten å føye henne alt for mye. Og som mange sier her, en dialog med barnets far er kjempeviktig så ikke dette blir din sorg og din kamp. Lykke til. Og det går helt sikkert bra.