Opprinnelig lagt inn av Bloppy, her.

Virkelig?
Jenta det her er snakk om spiser variert. Det er ikke det HI bekymrer seg for.
Sånn jeg har forstått det, så går det mer på viljen til å smake på middagene som blir servert fordi det ikke akkurat er favoritten. Og det ødelegger endel av familiekosen rundt middagen.

Jeg føler meg selvfølgelig berørt over uttalelsene om omsorgssvikt i dette tilfellet. Sånn jeg ser deg spiser ikke min variert i det hele tatt. Og det blir sagt noe om at så ensidig kost anses som omsorgssvikt. Jenta i HI spiser ikke SÅ ensidig mtp pålegg på brødmat og tilbehør.

Jeg har tatt opp pompens problem med barnelegen hans. Han er foreløpig ikke bekymret fordi han stort sett er en frisk og aktiv gutt.
Det byr på enkelte problemer som feks mageproblemer som er ganske uttalte.
Jeg er bekymret. For med min lille kunnskap om mat og næring, kan jeg ikke se hvordan han skal få dekket behovet for vitaminer, mineraler og proteiner.

Men jeg vet kanskje for lite? Jeg vet bare at jeg bekymrer meg. Også fordi jeg ser at det ikke er for å være vrang han ikke spiser normalt. Det ser mest ut som om han vil, men ikke tør. Og det bekymrer meg litt.

Og det irriterer meg litt at det kanskje finnes flere der ute med samme synet på det som du har. Som ikke vet, men som tror vi bare lar det "skure og gå" og lar gutten få bestemme alt selv. Som mener han er bortskjemt og at det er omsorgssvikt å ikke sørge for å få i ungen skikkelig mat.

Jeg kan masse om mat. Jeg har vokst opp selv som en som ikke spiste noenting. Jeg orker bare ikke diskutere med deg. Nå har jeg poengtert gang på gang på gang mitt syn, likevel skriver du dette.

Jeg har tatt unntak for din situasjon. Jeg har poengtert totalt næringsinntak. Jeg har tatt forbehold.

Du trenger åpenbart litt rvurdering av såre tær altså.