[Input]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Litt opp og ned vil jeg si. Den katten vi har hatt i 11 år har vært null stress. Den kattungen vi har nå derimot. Han vil ikke spise tørrfôr, vi har prøvd ca alt (tips mottas med takk), og i tillegg hadde han øremidd når han kom, så vi må vaske ørene hand hver dag i en mnd eller noe. Har hatt han i tre uker, og har hatt ca 600% mer stress med han enn vi har hatt med den andre over 11 år.

Å ha kattunge er ganske jævlig. Det er som å ha en baby med enorm bevegelsesradius. Det blir bedre når den blir eldre og når den blir kastrert. Vi angret oppriktig på den første katten vi fikk, fordi hun var så slitsom som kattunge. Men nå er hun verdens fineste og roligste.