[Carrera]

Jeg tenker at så lenge dere ikke har større interesse for dyrehold, og er redd for hvor mye strev det er, så må dere tenke dere om... Et dyr er et dyr, og det fører med seg både jobb og ansvar. Har man dyr, så kan man ikke bare reise bort en uke, eller en helg for den del. Da MÅ man ha en plan for dyret den tiden man er vekk.

I tillegg kommer viten om utgifter. Ikke bare for mat og nødvendig utstyr, men også veterinær ved sykdom, sterilisering/kastering, noe som jeg mener er en absolutt nødvendighet med katt, etc.

Å ha en katt, eller en hund, eller en kanin, eller what ever, byr på mest kos og gode stunder, men det er strevsomt i forhold til ansvaret. OG, når man som foreldre vurderer å gi etter for ungenes mas, så MÅ man tenke at dette blir MITT ansvar etterhvert. For unger gir ofte blanke etterhvert. Og da kvitter man seg ikke med dyret. Da tar man voksenansvar og tenker at ok, jeg ga etter, så nå må jeg ta støyten. Pluss det økonomiske.

Vi hadde runden her da datteren var 9 år. Hun ønske seg kanin. Far var enig, og litt naiv. Jeg var lenge i tenkeboksen. Men vi gikk for det, etter at jeg hade funnet ut at JEG tar ansvar. Og gud bedre så gled jeg er for at jeg, og da vi, tok denne tenkerunden...

Jenta tok ansvar hun, for all del. Men lite viste vi om at dyret skulle bli nesten 12 år gammel, og at mye derfor falt på oss siden hun skulle på div skoler, etc, hvor da dyret ikke kunne være med. Med da påfølgende styr for å finne pass i ferier, og ikke minst utgifter i den sammenheng.

Og utgifter...En kanin til snaue 1000 lappen i innkjøp, da inkl bur og utstyr...Billig, ikke sant? Vel, gjentatte tannbehandlinger i narkose, som en tamkanin ofte trenger, kastering, sykdomstilfeller etc...og til sist et akutt besøk hos dyrlegevakt, sent på kveld en helgedag, pga dødssykt dyr... Kan vel si at kilosprisen på den kaninen sammenlagt er en velslipt diamant verdt...

Men for oss...alt verdt det. Både i tid, planlegging og flere titalls tusen kroner. Men det er ting man MÅ være klar over. En katt får man gratis, og det er sååå enkelt, for en katt klarer seg selv... Men det er ikke sånn. Langt i fra.

Og er man skeptisk, og ikke dyreglade mennesker, så finn på noe annet.