[Røverdatter]

Jeg er ingen utpreget Egner-fan, men ungene mine er det i høyeste grad, og jeg mener bestemt at barn tåler gamle litteratur, musikk og kunst uten å ta det minste skade av det. Det fordrer selvsagt oppegående foreldre som kan formidle eventyr og historier på en måte som ikke overfører alt man leser til barnets virkelighet. Historier er bare skadelige om man sier at de er sannheten. Så lenge man er tydelig på at virkeligheten er livet vi lever her og nå, som jeg tror de aller fleste er, så kan det umulig skade å lese litt om tante Sofie.

Vi er i en Egner-periode så jeg ser jo hva hun svenske damen mener, men jeg tror definitivt ikke at det er skadelig. Lillesøster elsker bøker, eventyr og historier og vi har et rikholdig utvalg å velge fra. Mye er gammelt og vanskelig å relatere til vår tid, men det har likevel aldri slått meg at det skulle være skadelig eller at jeg ikke burde formidle det videre.

All forskning viser at det er barnas daglige liv og hva primærkontaktene deres foretar seg som har størst påvirkning på barnas samfunnspreferanser. Jeg tror Egner kommer ganske langt ned på listen over ting som påvirker mine, og de fleste andres, barns kvinnesyn. Dessuten er det jo et glitrende innslagspunkt for diskusjoner om gamle dager og hvordan holdningene i samfunnet og samfunnet selv har forandret seg når barna når en viss alder. Da kan de både lære noe nyttig og få en god historie.

Når det er sagt så er jeg klar over at det finnes mennesker der ute som forfekter et gammeldags kvinnesyn og at hverdagsrasismen lever i høyeste grad, men jeg mener at det må bekjempes på andre måter enn å angripe gammel litteratur. Samfunnssynet på 50-tallet kan vi tross alt ikke gjøre noe med nå i 2012 annet enn å konstatere at det er annerledes, men fortsatt trengs å jobbes med i skolen og på andre arenaer.

Jeg mente noe helt annet om dette sist gang det var oppe til diskusjon, så jeg begynner visst å bli gammel og laidback og uten glød.