[Pappalille]

Jeg er nok litt for fersk som mamma til å klare å tenke særlig rasjonelt om slike saker. Jeg kjenner det går meg rett i hjerterøttene og tårene spretter.

Mett og jeg snakket om politiets manglende ressurser og også samfunnets generelt manglende evne til å se at politi bør prioriteres i større grad enn det gjør i dag (det er i alle fall slik vi oppfatter det), og det virker så utrolig bakvendt å nedprioritere "beskytterne" i samfunnet vårt. Det er jo mer tyttebærpoliti i gatene enn ekte politi, og det synes jeg er skremmende. Når det da kommer frem slike historier som denne, synes jeg det er på tide å våkne litt. De har ikke tid og ressurser til å initiere etterforskninger av så alvorlig slag som narkotikakriminalitet?

Dette i kombinasjon med en svigerinne som jobber i barnevernet og som ser hvilke hindringer de møter, ofte på grunn av ressursmangel både hos dem og politi, gjør meg rett og slett trist. Har vi ikke råd til å ta vare på de svakeste i samfunnet i et av verdens rikeste land?