[My]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Kondolerer.


Det er den verste boka jeg har lest i hele mitt liv, tror jeg. Snakk om pretensiøst makkverk. Leste den i 2010, og jeg kjenner fortsatt at jeg blir hissig bare av å tenke på den.

Nei, hva skal jeg si da ... skildring av ulike miljø og kulturer er jo interessant, og til tider ganske velskrevet, til og med. Handlingen, og ikke minst hovedpersonen selv, er ... eh ... Henri Charrière på speed (eller skal man si hasj i stedet kanskje). Men til forfatterens forsvar, så har han vel aldri, i motstetning til den gode Charrière, påstått at handlingen er selvopplevd, og det er vel presisert flere ganger at det er en roman. Jeg mistenker at det er slik han ønsket at ting skjedde. Veldig pretensiøst og selvskrytende ja (underlig hvor immun han er mot tortur f.eks), og skrekkelig endimensjonale personkarakteristikker, for å si det mildt (særlig når det gjelder de kvinnelige karakterene). Men om man ikke tar det alt for alvorlig så synes jeg den stort sett er ganske underholdende lesning, hvis man ser bort fra diverse lengre filosofieringer. Og som sagt en fengende beskrivelse av kulturen og miljøet. Så foreløpig leser jeg videre og ligger an til å fullføre boka. Ikke det beste jeg har lest, men heller ikke det verste.