[Polyanna]

Du drepte tråden, Zulu.

Jeg skummet den bare, og lette etter noe jeg har observert, men ikke hørt så mye snakk om, og det er skolestartere. Jeg har sett mange små skolestartere som har vært ganske så overveldet av overgangen til skole. De har det litt som når vi voksne bytter jobb - alt er nytt, alle er nye, hvor spiser man her, hva betyr alle begrepene, hvordan skal jeg begynne dagen min, hva skjer etterpå, egentlig? Men de er 6 år, noen 5,5, og har ikke verktøy for å håndtere det. For noen, så er dette så overveldende, at man kan SE at det er så mye som foregår i skallen, at det blir omtrent "stengt for input". Det kan være skikkelig tøft, og for noen, så betyr en hufsete start, også en hufsete fortsettelse, fordi ting skjærer seg eller setter seg.

Så til tospråklighet: Jeg mener også å ha observert, men da anekdotisk, at tospråklighet er EN av faktorene som kan bikke dette i en enda mer "overveldet" retning. Noen er jo hundre prosent mestrende i begge språk. Andre ligger kanskje et par knepp lavere på forståelse enn det ettspråklige barn gjør. Sånn at de må anstrenge seg litt mer, gjette litt mer og tolke litt mer. Ikke nok til at man tenker over det, men nok til at det i enkelte situasjoner bidrar enda litt mer til forvirringen de opplever. Og at "skallen blir full" litt før. Jeg tenker at HVIS dette er noe som stemmer, så ville det hjulpet de ungene om man var bevisst på det, og gir dem litt mer tid til å tenke seg om når de får en beskjed, at man passer litt mer på hvordan man formulerer seg, og kanskje gir dem litt mer slack når de er overveldet.

Alle mulige forbehold om at dette kan være supergodt ivaretatt allerede, eller et ikke-problem. Men jeg syns skolestart for de minste 6-åringene er et såpass "på marginene"-prosjekt allerede, at det ikke er mye som skal til før de kommer skjevt ut. Født sent på året, litt umoden, litt full i sprett.