[Nenne]

Mine foreldre hadde min mormor som ulønnet dagmamma annenhver uke i 15 år minst og farmor i nabohuset som alltid stilte som barnevakt. De behøvde aldri, virkelig aldri, gå en dag iten avlastning. De har som besteforeldre selv vært utrolig kjipe med å stille opp. Det var visst noe helt annet må vite. For å si det sånn, fødselen med nummer tre tok for lang tid, og jeg måtte stå på føden og ringe venninner mellom riene for å finne ut hvor faren min kunne levere de to eldste, for han hadde ikke tid til å være lengre. Så selvsentrerte besteforeldre kjenner jeg til. MEN jeg tror mine foreldre er særingene, ikke representative for sin generasjon i det hele tatt.

Vi har ikke hatt avlastning, men nettverk har jeg. Skjer det noe dropper begge brødrene mine alt i hendene og stiller opp, sog det er fint å ha, men avladtning har vi ikke hatt og det har vi innstilt oss på.

Jeg tror heller at unge foreldre har for høye forventninger til service-nivået og hva de selv skal få ut av dagene og oppleve i småbarnstida. Jeg droppa alt av hobbier da ungene var små. Ikke martyr-ish jeg har ofret alt-dropping, jeg bare innså at det ikke var tid og rom for mye mer enn jobb, hus og hjem og familie innenfor 24 timer og det var greit. Jeg hadde ingen ekstremsport som hobby og alt kunne/kan tas frem igjen når jeg har tid og lyst. Jeg tror det er en del som strever med å ta inn over seg at små barn tar veldig, veldig mye mer tid enn man greier å forestille seg før de kommer.

Jeg kjenner også på den sårheten som flere beskriver. Jeg hadde et fantastisk forhold til mine besteforeldre og hadde unt ungene det samme, men som mannen min sier så har jo ikke ungene det samme behovet som jeg hadde for gode voksne rollemodeller, våre unger har foreldre som virker.