[Noba]

Opprinnelig lagt inn av Timar, her.

All avlastning er bonus, men ikke noe man kan forvente eller kreve. Men det andre aspektet med berikelse av barnas liv tenker jeg kan være en nyttig tankevekker for en del besteforeldre.

Her har jo samfunnet forandret seg veldig bare på få år. 16 åringen min kom opp i norsk til eksamen og temaet var «naboer». De hadde noen tekster jeg har reflektert mye over i etterkant om hvordan unger nå i stor grad har kun foreldre og offentlig ansatte som rollemodeller, mens før var det mer et «generelt samfunnsansvar» å oppdra barna i gata. Nabokjerringa kjefta når de mobbet eller sykla uforsvarlig og hele storfamilien var med på oppdragelsen. Selv elsker jeg mine tanter fordi de «så meg» mye mer enn hva mamma gjorde. Og farmor, som jeg vokste opp sammen med (og som alltid hadde tid og kjærlighet til meg), lærte meg alt som i dag er ting jeg verdsetter mest av alt i livet - lesing, håndarbeid, baking og gleden over musikk.

Vi har aldri hatt avlastning og har lagt opp livet deretter. Vi har hatt nær kontakt med min familie, men de bor langt unna. Jeg har ofte savnet hjelp, det må jeg bare innrømme, men mest av alt har jeg savnet at ungene skulle ha flere voksne å gå til og lære av i hverdagen. Men ser ungene er veldig glade i mormor og morfar og særlig min søster, så tror vi har fått til det beste vi kunne ut av situasjonen.