[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg tror det handler mye mer om personlighet og vaner hjemmefra, enn kjønn.

Det tror jeg også. Mannen min hadde ikke vasket så mye som en sokk eller en cm gulv før han flyttet hjemmefra (og selv etter at han flyttet tok han gjerne klesvasken med hjem hver søndag). Moren gjorde absolutt alt for ham og brødrene. Det var selvfølgelig veldig godt ment og de har selvsagt alle lært seg å vaske for lengst, men selv om de kan det tekniske har de aldri lært å se når ting trengs å gjøres og ikke minst forstå at det også er deres ansvar.
Det er helt annerledes enn min egen oppvekst i et hjem hvor foreldrene mine var helt likestilte på alt og hvor pappa gjorde absolutt like mye av både matlaging og husarbeid som mamma (kanskje til og med mer siden han hadde en 8-16 jobb, mens hun kunne jobbe nesten døgnet rundt i perioder med mye å gjøre) og både jeg og broren min måtte bidra i forhold til matlaging og husarbeid. Broren min kan finne på å vaske skapdørene på kjøkkenet hos oss mens han venter på at kaffevannet skal koke når han er på besøk (for å si det sånn, det ville aldri mannen min finne på å gjøre) så han har definitivt lært å både se og ta ansvar.

Med andre ord, jeg er definitivt den som ser når ting trengs å gjøres (jeg har på ingen måte ikke støv på hjernen, vegger og tak tror jeg ikke jeg har vasket noen sinne) mens mannen min må ha konkrete oppgaver. Vi har en ganske fast fordeling og den fungerer veldig bra, men jeg irriterer meg litt over småting som at han tråkker over rot i gangen og ikke en eneste gang tenker tanken at han kan rydde det selv eller at han tar oppvasken, men ofte glemmer å vaske benkene etter seg (godt for ham at han er så fantastisk på alle andre områder). Alle kan lære seg det rent tekniske, hvordan man vasker klær og gulv, bruker en støvsuger eller skifter på sengen, men evnen til å faktisk se når noe må gjøres og ta ansvar for det tror jeg er veldig mye vanskeligere å lære senere i livet.