[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Syrinx, her.

Tusen takk for innspill i denne tråden. Det er mye som er så ille, man skulle virkelig ønske at de vonde fortellingene ikke fantes. Og så er det godt og fint å lese og vite om gode medmennesker, både "sivile" og profesjonelle. Og de som har begge hatter på.

Jeg er bestemt sikker på at det har blitt bedre. Samfunnet og systemet har endret seg. Det som derimot ikke har endret seg er at noen mennesker ikke evner å være velfungerende omsorgspersoner. Med det vil problematikken aldri forsvinne og man kan kanskje føle at det ikke er noen bedring?

Det verste med lærerjobben synes jeg er at jeg trolig overser noen. Der er noen som skulle hatt en annen hjelp enn jeg gir ut fra det jeg ser og tolker.

Jeg håper og tror at du har rett i at det har blitt bedre. Og jeg tenker at veldig mange av dere som møter barn i jobben deres, både ser at noe skjer, og gjør det dere kan.

Og så tror jeg det er lettere å overse de som er stille og ikke utagerer på noe vis. Den midterste i familien vi kjente, var sånn. Veldig stille og forsiktig, gjorde ikke mye ut av seg, bråkte ikke i timene. Når hun var liten, var det nok mest ytre tegn. PÅ klassebildet vårt fra første klasse, har alle barna på seg lette sommerklær, bildet er tatt i august rett etter skolestart, og det er tydelig at det er varmt, folk har kjoler og shorts, bare bein og kortermet. Unntatt denne ene, som har langermet kjole og strømpebukse og tykke sko.