[GinaK]

Vet ikke helt om der har blitt noe bedre, og tryggere, for barna som lever i det. Husk at de ikke vet om noe annet..

Jeg har lest alle bøkene om Alvdal-saken, /Gjerdrum-saken. Det foregikk gjennom hele 90-tallet. Og Christoffer-saken. Fra 1996 til han døde i 2005...

Jeg har selv levd med en jævel av en far. Jeg og broren min ble banket opp jevnlig og også i forkant for vi fant sikkert på noe fiendskap snart. Høres helt sykt ut.Moren min var for svak/feig til å ta oss med vekk så vi levde jo med det da. Det verste var at broren min ble jo en stor dritt og terroriserte meg gjennom hele tenårene. Jeg var livredd for å være alene med han og låste meg ofte inn på badet og ventet til mamma kom hjem.
Han kastet kjøkkenkniver etter meg og pisket meg med våte oppvaskhåndkær. Har også skutt på meg med luftgevær med sortpepper. Helt en full bøtte med iskald vann over meg.
Da jeg ble Tøff nok og flyttet så kuttet jeg kontakten med faren min og til en stor grad broren min. Mamma turte aldri støtte meg og mener i etterkant at jeg er altfor beinhard.

Men det jeg egentlig ville si var at da pappa døde så synes jeg det var ille at han skulle gravlegges uten at storfamilien gikk vite det så jeg ringte til hans kusiner og det var ingen som vsr lei seg men alle lurte på hvordan det gikk med oss barna som hadde hatt det så fælt. Så alle visste men ingen gjorde noe med det. Det er bittert å tenke på.. men lenge siden nå.
Jeg vet at livet er tøft, og blir akkurat det man gjør det til.