[Charlie]

Miljøet vårt er veldig variert, ressursmessig. Det er nettopp noe jeg liker og mener er viktig for ungene og deres oppvekst, at de ser at endel ting er ulikt fordelt, men tenker det innebærer litt ansvar også. Så synes det er et poeng at et konfirmasjonsselskapet er et stort løft og en flott gave (uansett om det er hjemme eller ei). Så jeg sier at det er gaven. Nå har vi ikke plass hjemme, så prislappen blir konkret (et selskap hjemme vil naturligvis også koste tusenvis av kroner, med alt). Barnet får bruktkjøpt bunad av besteforeldre. Bare de to tingene er fantastisk, sånn gavemessig, synes jeg (og ingen selvfølge å få). Førerkort er det meningen barnet skal ordne selv, og pengegaver opp gjennom er satt inn jevnt og trutt, har barnet fått penger - jul, bursdag.., går minst halvparten til sparing - av og til motvillig, noen ganger etter pålegg.

Å få store pengesummer til fri bruk er derfor ikke aktuelt. Førerkort eller bolig (moped kunne vært innenfor..) ikke Ibiza og russebuss.

Så kommer det litt an på ordene man bruker. Har hørt om at konfirmanter får reise, og det er gjerne flotte ferier. Klart, hvis man sier at i gave får konfirmanten bestemme familieferien, ville det gitt en annen klang, for meg, enn at konfirmanten får USA-tur for hele familien.

Helt enig at det kunne tones litt ned. Jeg kan feks forstå at noen velger å kjøpe en komplett bunad, det kan jo være gaver fra flere, også, men det hadde vært like fint om noen ga stakken og andre skjorte, sølvknapper osv. Og sølvbelte er et konebelte, det er de færreste 15-åringer. Det kan gjerne gis senere.

Det er også topp å involvere konfirmanten i å lage ting selv, bordkort, bordpynt, invitasjoner, takkekort....

Så kan man også snakke om at vi ikke trenger å snakke om og sammenligne gaver og beløp, det er nok å si jeg fikk mange fine gaver.