[Inagh]

Nå er ikke Lillemann prematur, men han er multifunksjonshemmet og hadde store spisevansker som baby. (Nå viste det seg etterhvert at han slett ikke skal spise via munnen, da han aspirerer til lungene, men det er en annen historie.)

Uansett - dersom spisevegringen fortsetter, og utvikler seg, vil jeg slå et slag for knapp på magen framfor nesesonde, sånn i det lange løp. Med en knapp, vil barnet kunne fullernæres der når det trengs, samtidig som det ikke er noe som helst i veien for å drive med lystbetont spisetrening. Jeg har kjent barn som virkelig har fått dreisen på å spise etter at knappen kom på plass, for da kunne all fokus ligge på hygge og kos rundt måltider, og det ble noe positivt.

En nesesonde vil kunne ligge og irritere i svelget og være med på at barnet syns det er ekkelt å svelge mat, og dermed nekte ta til seg næring via munn. Nesesonder er kjekke for kort tid, sånn når ungen virkelig trenger ernæring, men man har all tro på at han vil spise som vanlig igjen snart.

Men - en knapp på magen er dog et kirurgisk inngrep, og selv om det er en enkel prosedyre, så er det en overveing man må ta. Likevel - er det utsikt til at dette kan være langvarig, vil jeg med hånda på hjertet si at knappen er å foretrekke.

Og sånn på det personlige plan, noe jeg følte veldig på - da Lillemann hadde nesesonde, så han så inn i hampen sjuk ut. Når vi var ute med ham, glodde folk åpenlyst, og det hente små unger kom bort og spurte om han hadde kreft. Med knapp på magen, blir det ikke fullt så synlig at det er noe ekstra med barnet.

Uansett - lykke til, jeg håper dere får god hjelp av spiseteamet, og at dette løser seg. Det er noe herk med barn som ikke spiser, for en blir så inderlig fortvila når det blir en kamp for å få i ungen nok mat. Jeg husker tiden hvor jeg satt med sprøyter og dryppa melk inn i munnen på Lillemann, for han nekta suge, og han gråt og jeg gråt...