[Mex]

TKD er sporten i mitt hjerte. Men som du sier kamp, TKD er så mye mer enn en sport også. For meg som 14 åring var TKD en vei inn i en verden med fysisk aktivitet, vennskap, mestring og samhold. Jeg hatet gym og det meste av fysiske aktiviteter. Fikk ikke til, var ikke god nok og følte ikke jeg hørte hjemme noe sted.
Til jeg startet med TKD. Her møtte jeg en fantastisk gjeng med mennesker.
Da jeg flyttet fra Bergen for å studere fortsatte jeg først i studiebyen min. Her traff jeg han som jeg i dag er gift med. Deretter byttet jeg klubb hvor jeg trente under en instruktør som hadde trent sammen med instruktøren min i Bergen i mange år. Også her fant jeg det samme samholdet og mange gode vennskap. Etterhvert så overtok noen av oss høyest graderte klubben og drev den videre. Første del av eventyret handlet om å utvikle meg selv, få mer selvfølelse, oppleve mestring og tro på meg selv. Neste del handlet om å være med andre på samme reise. Bygge opp og se store og små blomstre.

Det er mange år siden jeg la beltet på hylla, men jeg hadde ikke vært den jeg er i dag uten TKD. Og vennskapene; mange av dem er fortsatt en viktig del av livet mitt, 28 år senere.