[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Nemlig. Mitt poeng er at det ikke trenger ha noe med kultur å gjøre, det man snakker om.

Neida. Men jo mer interessert man er i kultur, jo viktigere er kultur som samtaleemne. Noen folk er sterkt engasjert i politikk og liker kanskje best å omgås folk som de kan diskutere dette med; noen er totalt fagnerder og bryr seg egentlig ikke om å snakke om så mye annet enn faget sitt. Og jeg, for min del, bruker veldig mye tid, og tanker, og følelser, på kultur - og liker best å omgås folk som jeg kan snakke om dette med.

Klart man kan være en strålende person uten å lese bøker, og uten å like film som jeg synes er bra. Det er jo ikke noen moralsk vurdering, dette. Og klart jeg er i stand til å snakke med og ha en helt OK relasjon til folk som ikke er spesielt interessert i noe av det som engasjerer meg. Men sjansen for at vedkommende blir en hjertevenn er vesentlig lavere da.

Pluss det Esme sa om humor. Kompatibel sans for humor kan oppveie mye - og totalt ikkekompatibel sans for humor kan være bortimot en dealbreaker.