[him]

Er litt nysgjerrig på hva dere tenker om denne casen:

(jeg har - endelig? - begynt å interessere meg for språk. Litt rart, for jeg elsker dikt, alltid gjort det. Elsker å lese romaner. Tar lett til meg informasjon via faglitteratur og kjempeglad i å skrive. Bruker feks bloggen min nå til å sortere, rydde, kategorisere i hodet. Litt flaut, for jeg kan ikke tenke meg noen er interessert i å lese det, men prosessen - det å skrive oppleves som "rydding". Men jeg er ikke interessert i språk i seg selv, jeg bare skriver rett frem uten plan eller system. Leser på samme måte. Litt her, litt der)

For meg er det en kjempestor forskjell mellom å mene og tro noe. Var i en diskusjon om Gaza her om dagen. Og jeg tror at Israel blir å utrydde Palestina som land. Jeg mener jo ikke at det er riktig! Men jeg tror det.

Dette diskuterte jeg med to stykker. Den ene var helt enig med meg og skilte på samme måte som meg mellom det å tro og mene noe. Mens den andre mente det var feil av meg å si det fordi at det var demotiverende for de som slåss for Palestina (altså at det jeg sa hadde en affekt på andre)

Selv knytter jeg kun moral til det jeg mener og ikke til det jeg tror (men jeg skjønner jo at for folk som er direkte berørt er det ufølsomt å si det til dem. Og dette er ikke ting jeg ville ha sagt til flyktninger fra Palestina. Ingen av de jeg diskuterte med har en direkte tilknytning til konflikten. Jeg kjenner de godt og vet det)

Hadde vært veldig spennende å høre hva dere (mange språkmektige her!) mener.